En (daglig) dose Terje Wold

I november 2008 passerte Twitter 1 milliard tweets i følge Mashable. Knappe året senere, 19. oktober i fjor, meldte de at Twitter hadde passert 5 milliarder tweets. Det er imponerende. Men det er egentlig ingenting mot det som skjedde i går; da passerte Twitter 10 milliarder tweets i følge TechCrunch og ca. 2 millioner andre treff som jeg fikk når jeg nå søkte på Google med ordene “twitter 10 billion tweets”. Det sies forresten at Robin Sloan som hadde tweet # 5.000.000.000 fikk jobb i Twitter etterpå (hvor han nå jobber i følge hans Twitter-bio).

Hvor mange tweets er lagt ut i skrivende stund? Her er svaret:

Av disse står jeg for 2.863 tweets + 1 når jeg legger ut en tweet om dette blogginnlegget om litt. Men mye viktigere; her er tweet # 9.999.999.999. Den som la ut neste tweet kunne fått global Twitter-heltestatus, men uheldigvis hadde den personen beskyttet sin konto som vist her. Skulle gjerne vært meg, men sjansene var mye dårligere enn å vinne i lotto.

Det må nevnes at tjenesten GigaTweet ikke teller eksakt  antall tweets, men kun beregne det ut fra visse variabler. Den er imidlertid retningsgivende, og bildet ovenfor antyder at antall tweets vil være doblet om 199 dager. Så twitre i vei, folkens!

Unyttig kunnskap? Ikke for oss som bruker Twitter og er opptatt av fenomenet sosiale medier. :-)

written by Terje Wold

ReadWriteWeb er en av de største og mest anerkjente bloggene som skriver om ulike aspekter ved Internett; alt fra trender og kanaler til spesifikke produkter og tjenester. Her finner man alt fra kort blogginnlegg til større utredninger og rapporter om spesifikke temaer. Jeg følger den så og si daglig da den ofte har nye og spennende nyheter i sin formidling. 

Nok om det. Jeg vil bare fortelle er at de på selveste julaften slapp sin årlige spådom for kommende år, noe som naturlig nok heter ReadWriteWeb 2010 Predictions. Her lar de egne ansatte gi sine spådommer for det kommende året, noe som er interessant lesing. Det er ikke alltid de treffer, men de har ganske god oversikt siden del lever av og for nettet gjennom denne kjente bloggen. Her er forresten deres spådom for 2009.

Jeg skal ikke gjengi de 52 spådommene her, men vil likevel trekke ut 10 som jeg fattet interesse for:

• Some serious user interface innovations will blow our minds
• A new social network will rise to join the big ones
• Twitter launches ads
• The iPhone still rules and grabs more mobile market share than ever before
• Spotify finally gets the green light in U.S. and people go nuts for it
• The browser really will be the new OS
• Facebook will go public and the IPO will be a huge financial success
• iPhones and other smartphones become the purchasing tool of choice
• Facebook will open aggregate-user-profile and social-graph data for outside analysis
• Opera begins to struggle, as WebKit becomes the rendering engine of choice on mobile devices

Sistnevnte berører vår norske stolthet Opera Software. Så er det bare å avvente svaret når de om et år legger ut sine spådommer for 2010.

written by Terje Wold

Jeg kom tilfeldigvis over en nyhet fra E24 som sier at ingen av topplederne i de ti største norske selskapene er aktive med sosiale medier. Dette i følge en undersøkelse som Siviløkonomene nylig har gjort. “Dette er alt for få, tatt i betraktning mulighetene de sosiale mediene gir”, sier Adm. direktør Elisabeth Kristensen i Siviløkonomene. Det har hun helt rett i.

Hun mener lederne må lære av politikere og mediefolk som har tatt i bruk sosiale medier. Videre sier hun at det bare er Stormberg-gründer Steinar J. Olsen og Paul Chaffey i Abelia i næringslivet som skiller seg ut ved å bruke blogg og Twitter aktivt. I parentes vil jeg bemerke at jeg utvider denne gruppen til tre. Og leter man nøye, finner man sikkert flere ledere av mindre bedrifter som både blogger og twitrer. Selv bruker jeg aktivt 6-7 sosiale medier på nettet. Problemet, som Siviløkonomene setter fingeren på, er at topplederne i de store bedriftene mangler. La meg imidlertid korrigere henne litt: Konsernsjef Terje Venold i Veidekke ASA er en ivrig blogger, og han refereres ofte i slike sammenhenger. Men rett skal være rett; han tilhører mindretallet.

Her er litt mer informasjon fra undersøkelsen gjengitt på E24:

• Blant de 10 største selskapene i Norge er det kun 1 toppsjef som har en synlig blogg tilrettelagt for potensielle medarbeidere og andre interesserte.
• Ingen av toppsjefene i de 10 største selskapene i Norge har en Twitter-profil som brukes som strategisk kommunikasjonsverktøy med de ansatte og potensielle nye medarbeidere.
• Innen næringslivet er det bare Steinar J. Olsen i Stormberg og Paul Chaffey i Abelia som skiller seg ut i forhold til de sosiale mediene; begge disse bruker blogg, twitter og lignende bevisst og aktivt.

Selv om undersøkelsen er i minste laget, gir den interessante svar. Ikke minst for toppledere i store norske bedrifter. Da gjenstår det bare å oppfordre Siviløkonomene til å gjøre tilsvarende undersøkelse om 1 år – med håp om bedre resultater.

written by Terje Wold

Det var med en smule overraskelse jeg i dag leste på ReadWriteWeb at Barack Obama har uttalt at han aldri har brukt Twitter. Det gjorde han i går overfor en gruppe kinesiske studenter i Shanghai på sitt pågående Kina-besøk.

I artikkelen står det:

Obama was asked by a student, "Do you know about the great firewall and should we be able to use Twitter?" His reply: "I have never used Twitter but I’m an advocate of technology and not restricting internet access."

Jeg velger å si en “smule” fordi jeg har hørt rykter om det før selv om hele verden har vært forledet til å tro at han har twitret selv, spesielt  under presidentvalgkampen hvor Twitter og andre sosiale medier ble brukt aktivt. Det er skrevet milevis om den saken, så jeg lar den ligge (et søk på Google gir deg alle svar her). Hans Twitter-konto er her, og det er unødvendig å si at det er mange som følger ham (inkl. meg). 

Også Mashable har fått med seg denne overraskelsen, og skriver at Obama svarte følgende når han ble spurt av en student om de burde få bruke Twitter fritt i Kina: “Well, first of all, let me say that I have never used Twitter. My thumbs are too clumsy to type in things on the phone”.

Til presidentens forsvar skal det sies at han kanskje ikke kan prioritere Twitter og andre tjenester så høyt, og han har en stab av personer som tar seg av det. Det er likevel ikke særlig lurt å fremstå som høyprofilert twitrer når man i realiteten ikke er det. Vår egen statsminister har blitt tatt for det samme.

Om Obama ikke er et kløpper på Twitter, så er han en mann med ordet i sin makt. I følge Mashable skal han ha gitt studentene en liten leksjon i viktigheten av friheten til å uttrykke seg – og da er det få som slår ham:

I should be honest, as president of the United States, there are times where I wish information didn’t flow so freely because then I wouldn’t have to listen to people criticizing me all the time. But because in the United States, information is free, and I have a lot of critics in the United States who can say all kinds of things about me, I actually think that that makes our democracy stronger and it makes me a better leader because it forces me to hear opinions that I don’t want to hear.”

Alt vel, med andre ord.

written by Terje Wold

Sist uke skrev jeg et leserinnlegg i nordnorske aviser med tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial”. Det vektla at landsdelen kan skape mer verdi av verdiene i nord ved å øke kunnskapsinnholdet i både tradisjonelle og nye næringer. I et påfølgende innlegg har daglig leder Berit Laastad ved Bedriftskompetanse AS i Bodø skrevet et innlegg med overskriften “Hovedkontor i Nord-Norge” med tekst som gjengitt nedenfor. Det vil komme et tredje leserinnlegg etter AbeliaNord-konferansen 2009 den 10. og 11. november i Tromsø der temaet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskuteres.

Det finnes mange gode eksempler på at Nord-Norge er mye mer enn filialenes landsdel. En rekke virksomheter har beslutningsmyndighet, ansvar – og dermed også kunnskapen i nord. Konsernet Elektro AS er en av landets største privateide tekniske entreprenører, der flere enn 350 medarbeidere leverer tjenester til alt fra private hjem til store petroleumsfelt. Helt siden starten i 1946 har konsernets base vært i Bodø. Fra sitt hovedkontor i den samme byen skaper selskapet DIPS AS en digital revolusjon på norske sykehus, der papirløse pasientjournaler skaper en enklere og mer effektiv arbeidsdag. Et annet godt eksempel er SpareBank 1 Nord-Norge, som har 81 kontorer i 66 nordnorske kommuner, i tillegg til kontorene på Svalbard og i Nordvest-Russland. Hovedkontoret som binder det hele sammen, ligger i Tromsø. Fra det nordligste fylket kan det være verdt å trekke fram det nordnorske oljeselskapet North Energy med hovedkontor i Alta.

Andre virksomheter har styret, eierne og kapitalen utenfor landsdelen – eller sågar landets grenser, mens Nord-Norge betjenes med et lokalkontor. Viktige strategiske vurderinger og beslutninger av muligheter skjer imidlertid som regel på hovedkontorene, noe som bidrar til at interessante stillinger og kompetanse blir plassert utenfor vår landsdel. Dermed går vi glipp av den kapitalen som vil bety mye når vi skal forme landsdelens framtid: Kunnskapskapitalen.

På veien mot framtidens Nord-Norge må vi gjøre listen over nordnorske hovedkontor mye lengre. Vi ønsker ikke på noen måte å stenge noen filialer, snarere trenger vi å styrke de som allerede finnes samt åpne langt flere hovedkontor. Veien til en landsdel med større verdiskapning går blant annet gjennom å øke kunnskapskapitalen i nord. Et viktig steg i denne retningen skjer på AbeliaNord-konferansen. Da setter politikere, næringslivsledere, investorer og forskere seg ned for å gjøre Nord-Norge til noe langt større enn filialenes landsdel. Konsekvensen av å bygge en kunnskapsbasert landsdel kan være at det i framtiden blir vanlig å reise nordover for å være med der beslutningene fattes og strategiene legges.”

written by Terje Wold

Det var nydelig vær i Tromsø i dag; noen varmegrader og mild luft – og det er snøfritt. Det er ikke en selvfølge i Tromsø i snart midten av november, så jeg måtte bruke anledningen til å ta en tur på min TREK Elite 9.8 XC terrengsykkel. Det er ikke lenge før snøen tar over, og da er det lenge til neste barmarkstur. Så jeg fikk på meg sykkelklærne, klargjorde sykkelen og tok en tur langs lysløypa nordover Tromsøya fra Prestvannet (i nærheten av der jeg bor). Og for å vise konklusjonen først, så viser kartet nedenfor hvor sykkelturen gikk. Legg merke til at det er et brudd langs sykkelruta, men det skyldes en brukerfeil på min iPhone som gjorde at GPS-registreringen var slått av en liten stund pga. bildene jeg tok underveis.

Det har imidlertid vært kaldt en stund, så marka var frossen – og overflatevannet som rant i strie strømmer for en tid siden var blitt til is. Det skulle vise seg å bli en utfordring da jeg ikke har satt på piggdekk ennå, og jeg fikk derfor noen interessante opplevelser underveis når jeg i svinger og nedoverbakker plutselig møtte på is. I valget mellom å sykle helt sikkert og det å kjenne adrenalinet underveis, valgte jeg det siste. Det gjorde at jeg stivnet noen ganger når frossent vann plutselig dukket opp foran meg, men heldigvis ble det bare med skrekken denne gangen.

Jeg valgte å sykle innom skihytta på toppen av øya da jeg ikke har vært der etter den ble pusset opp. En flott hytte for Tromsøs befolkning som et litt mørkt bilde tatt med min iPhone viser. Har også tatt med et bilde jeg fant på Flickr som gir et bedre inntrykk av hytta.

Deretter gikk turen nordover gjennom skogen på trange og isete stier – noe som var en krevende utfordring. Jeg kom meg tilbake i lysløypa etter hvert uten noen OTB (Over The Bar), og nesten helt nord på øya tok jeg et bilde som viser Tromsø lufthavn og Kvaløya mot sørvest (og meg i et svakt skinn fra lysløypa). Når jeg kom til nordspissen av øya var det blitt helt mørkt, så jeg valgte å sykle asfalten hjem selv om jeg har et godt frontlys. For å få litt kondisjonstrening, valgte jeg å sykle helt til sydspissen av øye via sentrum – for så å sykle langs vestsiden hjem igjen.

En fotosession i sentrum måtte til før sykkelen kom velberget hjem. Det gjorde godt med en variert tur, selv om det er vemodig at sykkelsesongen nok er over for i år. Det var bedre sykkelforhold når jeg i et tidligere blogginnlegg beskrev terrengsykling på toppen av Tromsøya. Da er neste trekk å levere sykkelen til en høstservice hos MX Sport og vente på våren om alt for lenge!

written by Terje Wold

Teksten nedenfor har stått å lese i en rekke nordnorske aviser den siste uka som et leserinnlegg fra meg mtp. AbeliaNord-konferansen 2009 som arrangeres tirsdag og onsdag kommende uke. Jeg gjengir teksten nedenfor der faksimilen nederst er fra avisa Tromsø den 3. november.

Lettet og lovende forlater den unge studenten høgskolen eller universitetet – med studiene bak og mulighetene foran. Verken studenten selv eller framtidige arbeidsgivere mener at læringen slutter når det første vitnemålet er bak glass og ramme, og den første jobben er i boks. På veien til nye utfordringer, større oppgaver og høyere inntekter ligger mer og oppdatert kunnskap.

Livslang læring har blitt den vanlige veien gjennom arbeidslivet for den enkelte av oss. På samme måte kan ny kunnskap bringe oss som fellesskap videre: Nord-Norge har potensialet for større oppgaver, flere arbeidsplasser og mer verdier. Kunnskapsbaserte virksomheter kan bringe oss dit.

Ingen er uenige om at Nord-Norge er en løfterik landsdel, aller minst de som årlig selger 1,7 millioner overnattinger, eksporterer 5.000 tonn tørrfisk hvert år eller ser landsdelens oljealder starte rett utenfor deres egen stuedør. Bak dette bildet ligger det allerede store verdier, og muligheter for enda større verdier.

Hvis vi satser på kunnskapsbasert virksomhet, vil vi skape mer verdier i de tradisjonelle næringene, og vi vil se at helt nye næringer skaper nye arbeidsplasser i nord. Troms Krafts planer om havkraftverk er et godt eksempel på det første, mens de prisbelønte bedriftene Ocean Sounds i Henningsvær og Datakortet i Kirkenes to konkrete historier om det siste.

I havet utenfor Vannøya ønsker energiselskapet Troms Kraft å bygge et kraftverk som skal skape strøm av vind og bølger. Satsningen vil skape lokale arbeidsplasser og gi vertskommunen skatteinntekter. For å strekke seg videre fra vannkraft til vind- og bølgekraft, vil konsernet ta i bruk ny kunnskap.

Tidligere i år fikk tyske Heike Vester tildelt Nordland fylkes næringspris for kvinner, fordi hun startet kunnskapsbedriften Ocean Sounds. Bedriften fikk også utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. På en spennende måte kombinerer denne bedriften biologisk forskning, undervisning og turisme i Lofoten.

Også Datakortet i Kirkenes har fått priser for sine innovasjoner. Denne bedriften er ikke bare selv en kunnskapsbasert bedrift, men de hjelper også andre til å heve sin kompetanse gjennom et landsdekkende nettverk av 300 testsenter som gir undervisning, tester og sertifisering innenfor IKT.

Dette er bare tre konkrete eksempler på bedrifter som bruker ny kunnskap for å skape sin egen og regionens suksess. Selv om vi kunne nevnt flere eksempler, ville heller ikke en komplett liste vært lang nok. Vi har ikke vært flinke nok til å få alle gode krefter til å dra i samme retning for å realisere potensialet i Nord-Norge. Derfor samler vi nå de som produserer kunnskapen, de som skal bruke den for å skape verdier og de som skal legge til rette for en kunnskapsbasert landsdel. Det er det som skjer på AbeliaNord-konferansen i Tromsø i november.”

written by Terje Wold

Jeg ønsker med dette innlegget å klargjøre og binde sammen de elementer som inngår i initiativet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som er under oppseiling. I første omgang kommer det til syne som en konferanse i Tromsø den 10.-11. november, deretter går det over til å bli et prosjekt det neste året for så å forhåpentligvis bli noe varig for landsdelen i årene fremover. Grunnlaget for dette initiativet består av flere pilarer der den mest synlige de siste årene har vært regjeringens Nordområdesatsing. Mer om alt dette nedenfor.

Bakteppe: Regjeringens Nordområdestrategi

Et viktig grunnlag for “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” er regjeringens Nordområdestrategi som har satt et tydelig fokus på kunnskap som en drivkraft og målsetting i nord. Det har satt et positivt preg på mange prosesser i landsdelen, noe altså vårt initiativ følger.

“Jubelkveld for Jonas”, skrev Nordlys den 11. november 2005 i en nettnyhet – dagen etter den nærmest legendariske talen til utenriksminister Jonas Gahr Støre om regjeringens Nordområdesatsing. “600 mennesker hadde klemt seg sammen i universitetets største auditorium for å lytte til utenriksminister Jonas Gahr Støre. De ble ikke skuffet”, stod det å lese i ingressen. Dagens Næringsliv skrev følgende i sin nyhet: “Norge skal bli ledende på kunnskap i Nord. Med tilløp til trampeklapp som svar, leverte utenriksminister Jonas Gahr Støre sine visjoner for Nordområdene i Tromsø torsdag”.

Dermed var suksessen et faktum for Gahr Støre, og det store prosjektet han lanserte i sin tale var visjonen om å bygge kunnskap ved hjelp av prosjektet Barents 2020. I følge Nordlys ga han følgende klare melding: “Barents 2020 kan bli et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Vår ambisjon må være klar: Den er å befeste Norges posisjon som den ledende kunnskapsnasjonen”. I talen er for øvrig ordet “kunnskap” nevnt 23 ganger og “kompetanse” 10 ganger. Den står som en milepæl i Nord-Norge; nærmest som en tidsregning før og etter talen – i alle fall med hensyn til Nord-Norge sin selvtillit og identitet knyttet til regjeringens sterke fokus på Nordområdene.

Den første utgaven av regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem den 1. desember 2006 i Tromsø der det som første setning i forordet står følgende: “Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer”. I kapittel 2 om “Kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling” stør det i første avsnitt: “Regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse”. Det neste trinnet i regjeringens Nordområdestrategi kom 12. mars 2009, også denne gangen i Tromsø. I sin tale ved fremleggelsen sa Jonas Gahr Støre at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og nok en gang står kunnskap sentralt i strategien som fikk navnet “Nye byggesteiner i nord”. Det må nevnes at denne strategien ikke kun er for og i Nord-Norge, men det er et nasjonalt satsingsområde med aktiv kobling utad slik Støre selv har omtalt det her i et møte om EU og Nordområdene i Tromsø i november i fjor.

Kombinasjonen Nordområdesatsing + kunnskap er beholdt, og senest i en kronikk i Nordlys den 4. september i år med tittelen “Fortsatt satsing på Nord-Norge”. Her står det å lese at kunnskap er et nav i Nordområdesatsingen, utdannings- og forskningsinstitusjonene skal styrkes og det er lansert omfattende forskningsprosjekter. Det er ikke til å ta feil av.

Element 1: En konferanse

For å skape et startpunkt med involvering og engasjement i ulike miljøer, arrangeres det en konferansen i Tromsø den 10.-11. november med mottoet: “Vi kan få mer verdi ut av verdiene i nord”. Den samler de som produserer kunnskap, de som ønsker å bruke den og de som skal legge til rette for en slik utvikling.

Nord-Norge er en flott landsdel i positiv utvikling! Den har likevel et forbedringspotensial som kan gi mer utvikling langs flere akser. For det første kan vi skape større verdier i de tradisjonelle næringene i nord. For det andre kan helt nye vekstnæringer skape verdier og arbeidsplasser i landsdelen. Dernest er det mulig å etablere internasjonale bedrifter basert på våre ressurser. Vi snakker om et kunnskapsbasert Nord-Norge.

AbeliaNord-konferansen 2009 er for alle som er opptatt av kunnskap som verdiskaper i nordnorske virksomheter. Det er en lunch-til-lunch konferanse i regi av AbeliaNord som er en gruppe ledere fra kunnskapsbedrifter i Nord-Norge (etablert i 2004). Jeg leder denne gruppen, og dette er vår andre konferanse etter fjoråret der teamet var “kunnskapsbedrifter og integrerte operasjoner” innen olje & gass i nord. I år er det en kunnskapsbasert landsdel som står i fokus med bakgrunn i kunnskapsøkonomiens fremvekst. Konferansen har følgende hovedpunkter:

• Hvordan kan Nord-Norge konkurrere globalt og vinne frem i regionenes kamp om kunnskap og attraktivitet?
• Hvordan kan universiteter og høgskoler være motorer i en kunnskapsbasert landsdel?
• Trenger næringslivet i nord kunnskap for å oppnå vekst?
• Hvordan skape et optimalt investeringsmiljø for kunnskapsbasert virksomhet i Nord-Norge?

Foredragsholdere er ekspedisjonssjef Ola Nafstad (Nærings- og Handelsdepartementet), professor Torger Reve (Handelshøyskolen BI), Adm. direktør Paul Chaffey (Abelia), forskningsleder Martin Gjelsvik (IRIS), rektor Jarle Aarbakke (Universitetet i Tromsø), kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel (Troms Kraft AS) og  daglig leder Berit Laastad (Bedriftskompetanse AS i Bodø). Innledere og deltagere i et debattpanel om kapital og kunnskap er daglig leder Eirik Sørgård (Pronord AS), konserndirektør Liv B. Ulriksen (SpareBank 1 Nord-Norge), direktør Asbjørn Rasch jr. (Innovasjon Norge Troms), direktør Grete Kristoffersen (Næringsforeningen i Tromsøregionen) og adm. direktør Harald Karlstrøm (Origo Nord AS).

Under konferansen presenteres også et nytt forskningsprosjekt som skal videreføre temaet fra konferansen av partner Erik Jakobsen i MENON Business Economics AS i Oslo. Avslutningsvis vil jeg presentere AbeliaNord som et ledernettverk for kunnskapsbasert virksomhet i nord. Møteleder er Ingvild Myhre fra Rådgiverne LOS AS i Oslo, og konferansen arrangeres på Radisson SAS Hotel i Tromsø.

Det er i skrivene stund ca. 70 deltagere, og flere kan komme til, noe som er veldig bra mtp. de små ressursene vi har hatt i markedsføring av konferansen. Program og påmelding finnes her.

AbeliaNord har for øvrig forankring i Abelia som er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter med Paul Chaffey som Adm. direktør. Foreningen er ung i NHO-sammenheng stiftet i 2001, men har allerede rukket å bli den fjerde største med over 800 medlemsbedrifter  (og ca. 32.000 ansatte) der rundt 90 er i Nord-Norge. Veksten er bemerkelsesverdig god for tiden, også her nord. Jeg var så heldig å få være styremedlem fra starten og i fire år til min tjenestetid var ute, og i juni i år ble ringen sluttet ved at jeg ble valgt inn som styreleder etter Grete Faremo.

Element 2: Et prosjekt

Konferansen er et startpunkt for en lengre ferd enn to dager, og derfor skal initiativet føres videre som et forskningsprosjekt mtp. kunnskap som en viktig verdiskaper i Nord-Norge. Resultatet ønskes så brukt i viktige diskusjoner av mer nærings- og kunnskapspolitisk karakter – med mulig kobling tilbake til “Byggesteiner i nord” for å konkretisere regjeringens mål og strategier i nord.

Vårt nordlige prosjekt er forankret i det nasjonale prosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” i regi av professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Jeg har hatt ansvaret for å dra det nordnorske initiativet fra det startet som et idémøte i Tromsø den 20. mai i år med Torger Reve og ulike aktører fra Nord-Norge som deltagere, og jeg jobber nå med å skaffe nødvendig finansiering. Det vil bli involvert forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø og Norut (Tromsø og Alta) der vi avventer svar fra Handelshøgskolen i Bodø.

For nærmere presentasjon av det nasjonale prosjektet, anbefaler jeg et blogginnlegg som Inge Jan Henjesand i Abelia skrev i desember 2008. Abelia er en av initiativtakerne til prosjektet der departementer, organisasjoner og bedrifter finansierer det hele. I følge Henjesand er prosjektet en videreføring av to tidligere nasjonale forskningsprosjekter av norsk næringslivs konkurranseevne og verdiskaping dokumentert i bøkene “Et konkurransedyktig Norge” (1992) og “Et verdiskapende Norge” (2001).

Han skriver videre at vi i den situasjonen norsk økonomi er i nå, må fornye våre forståelsesmodeller av næringsliv og dermed også premissene for næringspolitikken. Prosjektet vil benytte en ny begrepsmessig modell utviklet fra studier av globale kunnskapsintensive næringer og studier av kunnskapsintensive regioner som Silicon Valley og Boston. Her er det forskning og innovasjon som er selve drivkraften. Kommersialisering av nye ideer, produkter og tjenester avhenger imidlertid av at det er tilstrekkelig tilgang til kompetent kapital slik at nye bedrifter klarer å vokse opp. Sammenkoplingen av et innovativt forsknings- og utviklingsmiljø med et kompetent kapital- og kommersialiseringsmiljø skaper en kunnskapsallmenning som tiltrekker seg store multinasjonale bedrifter og alle former for spesialiserte tjenestebedrifter. Modellen har fått navnet “global knowledge hub” og er illustrert i figuren til Torger Reve ovenfor.

For en nærmere presentasjon av det paradigmeskiftet næringslivet nå utsettes for, med overgangen fra industribedriften og næringsklyngene til kunnskapsparadigme, anbefales denne artikkelen fra Torger Reve.

Konferansen presenterer prosjektet som skal ha varighet ut 2010 slik det ser ut i dag. Det vil bli presentert delresultater underveis i prosjektet for å skape involvering, debatt og synlighet. Resultatet vil forhåpentligvis bli benyttet videre i en mer kunnskaps- og næringspolitisk debatt i landsdelen. Vi ønsker å opprette fysiske møteplasser og skape debatt og involvering ved bruk av sosiale medier på Internett.

Element 3: En fremtid

Det er mange andre enn Abelia og “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som omtaler kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Det har mange gjort før, og mange vil også gjøre det i fremtiden. Det vil føre for langt å lage en liste over viktige bidrag. La meg likevel avslutningsvis nevne et par eksempler.

Den 8. september i år hadde rektor Jarle Aarbakke ved UiT en kronikk i Nordlys med tittelen “Kunnskapsbasert vekst i nord” med følgende innledning: “UiT ønsker at utdanning og forskning skal skape vekst for næringslivet i nord. Hvor er arbeidsplassene som etterspør denne kompetansen?” Her berører han bl.a. den viktige samhandlingen mellom akademia og næringslivet. “Studentenes problemstilling må være næringslivets og politikernes problemstilling. Hvordan sørger vi for at ungdom som gjerne vil bli i Nord-Norge etter endt studietid finner en meningsfylt jobb i næringslivet i nord?”. Et betimelig spørsmål som “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” ønsker å se nærmere på. Dette får vi kanskje høre mer om da Aarbakke er foredragsholder på konferansen.

Det andre eksemplet er “Konjunkturbarometer for Nord-Norge” som ved flere anledninger har eksponert temaer innen forskning, innovasjon og kunnskap. Våren 2007 hadde arenabilaget tittelen “Kampen om kompetansen”. I vårens utgave står igjen kunnskap og fremtidens Nord-Norge sentralt der arenabilaget fremstiller ulike scenarioer for Nord-Norge anno 2040. På side 26 i selve konjunkturbarometeret omhandles temaet kompetanse og innovasjon der ingressen sier: “Kunnskap er den viktigste driveren for økonomisk vekst, og landsdelen besitter mye kunnskap. Utfordringen ligger kanskje i at Nord-Norge mangler kompetanse på å utnytte denne kunnskapen og for liten evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap gjennom å følge med utviklingen andre steder”.

Dette sitatet er god egnet som en avslutning på dette blogginnlegget med det ønske at både konferansen og prosjektet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskutere og avklare nettopp den utfordringen som sitatet ovenfor peker på. Med det ønsker jeg velkommen til konferansen, til å følge med på prosjektet og ta del i et mer kunnskapsbasert Nord-Norge i fremtiden!

written by Terje Wold

Jeg hadde gleden av å holde foredrag for Rotaract sist lørdag i forbindelse med deres Landsrådsmøte i Tromsø. Jeg var invitert til å holde et innlegg på tre kvarter om sosiale medier på arbeidsplassen; dvs. i profesjonell sammenheng. Mange forbinder slike medier med privat bruk og mye fjas på Facebook, Twitter og andre tjenester der personer utveksler mer eller mindre nyttig informasjon.

Hva jeg pratet om? Det er ikke så viktig, og heller ikke meningen med dette blogginnlegget. Jeg hadde egentlig bare lyst til å formidle litt informasjon om Rotaract som jeg tilegnet meg i mine forberedelser. Ikke at jeg kan så mye, men litt mer enn mange som knapt har hørt navnet. For det hadde ikke jeg gjort før, men derimot hadde jeg hørt navnet Rotary mange ganger. Derfor vil jeg først si litt om Rotary før jeg forteller litt om Rotaract.

Kort fortalt – med deres egne ord – er Rotary en verdensomspennende organisasjon som forener ledere fra næringsliv, frie yrker og offentlig virksomhet som ønsker å fremme velferd, høye etiske normer i alle yrker og som vil bidra til å bygge samhold og fred i verden. Formålet å fremme og styrke viljen til å gagne andre som grunnlag for all virksomhet. Det finnes Rotaryklubber i mer enn 200 land og geografiske områder fordelt på nesten 33.000 klubber med til sammen over 1.2 millioner medlemmer. Rotary kom til Norden og Norge med Kristiania Rotary Klubb i 1922. Ved byens navneskifte skiftet klubben navn til Oslo Rotaryklubb som er den eldste rotaryklubben i Skandinavia. Norge er delt inn i syv rotarydistrikter med til sammen 328 klubber og nesten 13.000 medlemmer.

Hva er så Rotaract? Det hele startet som et program i regi av Rotary International i 1968, og har nå vokst frem til å bli en stor organisasjon med ca. 180.000 medlemmer og rundt 7.800 lokale klubber i 164 land. Rotaract er politisk og religiøst uavhengige, og organisasjon retter seg mot unge kvinner og menn i alderen 18-30 år med fokus på utvikling av unge voksne som ledere i sine lokalsamfunn og arbeidsplasser. Klubbene deltar også i internasjonale prosjekter som ledd i en global innsats for å bringe fred og internasjonal forståelse til verden. Programmet er en kilde til læring innen lederskap og organisasjonsdrift, de tilegner seg kunnskap om bedrifter og organisasjoner i nærmiljøet og de kan selv bidra til å gjøre samfunnet bedre. Gode ord om seg selv, men jeg tror ikke en slik organisasjon ville sagt noe de ikke kan stå for.

Bruker Rotaract sosiale medier? I følge dem selv er de kommet nokså kort, men en liten undersøkelse gir følgende resultater i skrivende stund:

• Facebook: 382 sider og ca. 3.100 grupper med navet Rotaract
• Twitter: Tusenvis av treff på ordet “rotaract” og rundt 100 Twitter-konti med samme ord
• LinkedIn: 7.900 treff på søket “rotaract”
• YouTube: Ca. 3.200 treff på søket “rotaract”
• Flickr: 25.494 bilder tagget med “rotaract”
• Delicous: 339 bokmerker tagget med “rotaract”
• Digg: 7 nyheter stemt frem med ordet “rotaract”
• SlideShare: 64 presentasjoner tagget med “rotaract”

Dette tyder på at mange av medlemmene legger ut info om Rotaract selv om organisasjonen ikke har definert en aktiv strategi for sosiale medier. Og det er ofte slik det er med globale organisasjoner som kan oppfattes som litt konservative; det presses opp nedenfra fra dets medlemmer. Nå forventer jeg at Rotaract som en organisasjon for unge mennesker er mer offensive i forhold til Rotary mtp. sosiale medier.

Hva handlet mitt innlegg om? Etter en kort intro av meg selv og mitt selskap Invenia, valgte jeg å si litt om Web 2.0 som grunnlag for å forstå bølgen med sosiale medier som for tiden velter inn over samfunnet. Dernest definerte jeg sosiale medier før jeg pratet litt generelt om emnet med innlagte eksempler. Så til rosinen i pølsen som var å fortelle om sosiale medier i profesjonell sammenheng – i en tid da mange tror at det bare er et privatfenomen. Faktisk er dette på full fart inn i arbeidslivet, og en av grunnene er den unge generasjonen av mennesker som er på tur inn i arbeidslivet og etter hvert ledende stillinger – som jo medlemmene i Rotaract representerer på en fin måte. Mer er det ikke å si i denne sammenhengen fordi jeg overlater til de 23 deltagerne å bedømme foredraget. Bildene til venstre er tatt underveis i foredraget når jeg i min iver definerte sosiale medier med en illustrativ figur.

For ordens skyld: Jeg er ikke med i Rotary, og det er av naturlige årsaker for sent for meg å bli med i Rotaract. Og sosiale medier vil helt sikkert prege deres virtuelle tilstedeværelse i økende grad i årene fremover. De må leve i takt med tiden.

written by Terje Wold

Den 13. oktober presenterte regjeringen statsbudsjettet for 2010 under følgende overskrift: “Regjeringens hovedmål er å sikre fortsatt lav arbeidsledighet i Norge, og budsjettforslaget for 2010 er et godt grunnlag for oppgang i norsk økonomi framover. I budsjettforslaget fremmer Regjeringen tiltak for å styrke helse, omsorg, skole og barnehage. Forskjellene i levekår utjevnes. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning øker betydelig.” Mer er det vel ikke å si.

Jo, det er det. For små og mellomstore bedrifter (SMB) er det mye å si da de er grunnstammen i norsk næringsliv mtp. verdiskaping, arbeidsplasser, skatteinngang og andre forhold som skal bære landet frem etter finanskrisen. Og da er statsbudsjettet en viktig rammebetingelse. Jeg ønsker derfor å kommentere statsbudsjettet i forhold til slike mindre bedrifter, noe jeg kan gjøre ut fra egen erfaring som leder av IKT-bedriften Invenia i Tromsø samt min deltagelse i næringspolitisk arbeid som medlem av NHOs Utvalg for Mindre Bedrifter og deltager i regjeringens strategiske råd for små- og mellomstore bedrifter. La meg legge til at jeg er styreleder i Abelia siden jeg nevner denne landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO nedenfor.

Det å kommentere statsbudsjettet er en stor oppgave, og er helst forbeholdt politikere og andre eksperter. Jeg er ikke der, men velger likevel å gi mitt bidrag fra et ståsted som småbedriftsleder og deltager i den næringspolitiske debatten. Jeg har strukturert min diskusjon rundt fem hovedområder nedenfor. Andre inndelinger og synsvinkler kan velges, og det er mulig å strekke seg ut over det som betyr noe for SMB – selv om jeg ikke har valgt det.

1. Bruk av oljepenger

Norge er i en utrolig heldig situasjon med sin enorme oljeformue forvaltet gjennom det som populært kalles oljefondet. Det er en stor støtpute i vanskelige tider, men fristelsen for overforbruk for ivrige politikere er alltid til stede; noe som er årsaken til at den såkalte handlingsregelen ble innført i 2001 av daværende Stoltenberg-regjering.

Det er mange som er urolige for den høye bruken av oljepenger i forslaget til statsbudsjett sett i lys av handlingsregelen, og Norsk Industri har i en kommentar sagt følgende: “I dagens Norge ser vi stadig flere tegn på at ”den hollandske syke” er en reell fare, også for vår økonomi. Vi bruker mer oljepenger enn noen gang før. Etter fremleggelsen av statsbudsjettet er de fleste økonomer enige om at renten vil øke raskere i Norge enn i andre land. Økt rentedifferanse vil føre til at kronekursen styrkes ytterligere. Kronen er allerede i dag i ferd med å vokse seg like sterk mot dollar og euro som den var før finanskrisen. Dersom statsbudsjettets ekspansive karakter forsterker denne tendensen, kan Norge være ille ute”.

Også NHO mener at regjeringen bruker for mange oljemilliarder i statsbudsjettet, noe som gjør den norske kronen farlig sterk i hht. NHO-sjef John G. Bernander. I tillegg melder Bedriftsforbundet om farene ved rekordbruk av oljepenger i sin uttalelse om saken. Deler av LO mener det samme, noe som gjør at regjeringen nok har tatt poenget allerede. Det er først og fremst eksportindustrien som rammes av høy kronekurs, noe som kan true mange arbeidsplasser. Også konkurranseutsatte næringer påvirkes av statens bruk av oljepenger, og dermed berører det mange SMB. La et utsagn fra Norsk Industri stå som sluttord her: “Nei, statsbudsjettet hjelper ikke industrien”.

Mange ønsker seg derfor et mindre ekspansivt budsjett med lavere oljepengebruk. Det kan gi grunnlag for mindre raske renteøkninger og svakere kronekurs vil avhjelpe situasjonen til konkurranseutsatt næringsliv.

2. Forskning og innovasjon

Regjeringen sier følgende på dette området: “Regjeringa vil fremme eit nyskapande og framtidsretta næringsliv, og aukar derfor løyvingane til innovasjon og næringsretta forsking. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett går 2,18 milliardar kroner til forsking i 2010″. Totalt foreslår regjeringa en bevilgning på 22,5 milliardar kroner til forsking over statsbudsjettet, noe som er er 1,7 milliardar mer enn i 2009. Det er gode nyheter på et området som er viktig for hele næringslivet som er på tur inn i en kunnskapsbasert økonomi der verdien av kompetanse blir stadig viktigere. Det gjelder både for tradisjonelle næringer og i nye kunnskapsbaserte vekstnæringer. “Investering i forsking og innovasjon er avgjørende for å sikre den fremtidige konkurranseevnen til norske bedrifter”, uttalte Sylvi Brustad den 13. oktober. Så sant, så sant!

Abelia har i en kommentar til statsbudsjettet skrevet at forventningene er litt innfridd. “Soria Moria II skapte forventninger om økt satsing på kunnskap. Statsbudsjettet for 2010 er et skritt i riktig retning, men det store taktskiftet mangler”, sier Inge Jan Henjesand som er leder for kunnskapspolitikk i Abelia. Det gis altså ros for økt satsing, men det bør satses mer mener Abelia; f.eks. ved økt satsing på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) via Forskningsrådet og ved at basisbevilgninger til forskningsinstituttene kunne vært høyere. De er likevel fornøyd med at satsingen på vitenskapelig infrastruktur trappes opp, dog med påminnelse om at det er et betydelig etterslep på området. “Satsing på klimaforskning er også en investering for framtiden”, sier Henjesand.

“Litt innfridd” får stå som et fasitsvar her med noen plusspoeng i margen til regjeringen for økt forskningsinnsats. Det må likevel minnes om de “hvileskjærene” som ble tatt i forrige periode ved at forskningsinnsatsen ikke ble stimulert tilsvarende. For å helle litt mer malurt i begeret må det sies at foreslått vekst ikke er nok til å nå målet om at norsk forskningsinnsats skal nå 3 % av BNP (som opprinnelig skulle nås innen 2010 i tråd med EU sine mål). Så regjeringen kan ikke hvile på sine lauvbær for i år ved å gi forskningen et nytt hvileskjær i neste års statsbudsjett for 2011.

Nå kan man si at mange mindre bedrifter ikke har mulighet eller vilje til å satse på forskningsbasert virksomhet. Derimot er innovasjon noe som angår alle, og i så måte er det positivt at regjeringen vil satse mer på Innovasjon Norge. Økningen i innovasjonslån på 200 mill synes likevel å være liten mtp. at finanskrisen ikke er over og at behovet for økt innovasjonsgrad med det er større enn noen gang. For SMB er det viktig at ordningen med innovasjonslån og etablererstipend styrkes, noe som spesielt gjelder for kunnskapsbedrifter der det ikke er mulig å stille med pant i sikkerhet siden kunnskap er en immateriell verdi. Slike bedrifter har problemer med å få lån og tilskudd både hos banker og i virkemiddelapparatet. I denne sammenhengen kan nevnes oppslaget i Dagens Næringsliv sist lørdag der Abelia retter kritikk mot Innovasjon Norge gjennom en egen rapport for å satse for lite på kunnskapsbasert virksomhet, noe de har omtalt i en egen nettnyhet. Rapporten kalt “Innovasjon Norge – Innovasjon i finanskrisetider” finner her.

Til slutt kan nevnes at SkatteFUNN, som har vært en stor suksess, blir videreført med sine utvidede rammer som kom med tiltakspakken i januar. Ordningen bør imidlertid utvides ytterligere for å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet, f.eks. ved å oppheve den uheldige innstrammingen som ble innført i 2007. For mindre bedrifter er SkatteFUNN særlig viktig, både mtp. finansiell støtte og at det er en lite byråkratisk ordning. NHO har i et brev til finanskomitéen gitt følgende forslag til forbedring for forskningsintensive unge bedrifter: “I tillegg foreslår NHO at SkatteFUNN-ordningen gjøres mer gunstig for forskningsintensive, unge bedrifter, det vil si bedrifter som er 8 år eller yngre, og hvor forskning og utvikling utgjør minst 15 prosent av driftsutgiftene. For disse bedriftene er vårt forslag at støttesatsen økes fra 20 til 30 prosent og at taket heves til 45 millioner kroner”. Det er et godt forslag for å fremme etablering og vekst blant mindre bedrifter.

3. Samferdsel

Regjeringen sier følgende på dette området: “Forslaget til statsbudsjett for 2010 inneber eit nytt stort løft i satsinga på samferdsel. Budsjettforslaget for 2010 er på 27,1 milliardar kroner – ein samla vekst på omlag 4,7 milliardar kroner eller 21,2 prosent samanlikna med saldert budsjett for 2009. Satsinga på veg og bane er på eit historisk høgt nivå.”

Det er positivt at bevilgningene til samferdsel øker, noe næringslivet er særlig avhengig av. Likevel; til tross for en økning på 21 % klarer ikke regjeringen å oppfylle Nasjonal transportplan, skriver NHO i en nettnyhet. “Det er bra at Regjeringen øker bevilgningene til samferdsel med fem milliarder kroner i statsbudsjettet for 2010. For vei- og jernbanebevilgningene vil vi med dette budsjettet ligge drøyt to milliarder kroner bak Nasjonal Transportplan, NTP. Dette etterslepet må snarest tas igjen. Det er også behov for økt bruk av prosjektfinansiering for å kunne bygge ut veg og jernbane langt raskere enn i dag. Et lyspunkt er full oppfølging av NTP-rammen til drift og vedlikehold av jernbanen. Det igangsettes imidlertid for få nye større veiprosjekter”, skriver de. NHO er også skuffet over at regjeringen ikke tar i bruk prosjektfinansiering og andre alternative finansieringsformer til tross for tverrpolitisk enighet på Stortinget. Statsbudsjettet viser også en svak satsing på kollektivtransport i norske byområder. Også Bedriftsforbundet mener det satses for lite på samferdsel i sin uttalelse om samferdsel. Så det er altså rom for forbedringer her pga. et stort etterslep.

Mange SMB er avhengig av god samferdsel og infrastruktur, så dette området følges med argusøyne av mange aktører.

4. Skatt og avgift

Regjeringen skriver følgende om forslaget til skatte- og avgiftsopplegg: “Regjeringen styrker omfordelingen i skattesystemet ved å bedre formuesskatten og trappe opp kampen mot skatteunndragelser. Formuesverdsettingen av bolig gjøres mer rettferdig, og bunnfradraget i formuesskatten økes vesentlig. Regjeringen fortsetter arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret.”

For næringslivet er det nok forslagene innen formuesskatt, avskrivningssatser og næringseiendom som er viktigst; selv om forhold som f.eks. økt boligbeskatning, endrede bilavgifter og avvikling av hjemme-PC ordningen kan bety noe for enkelte næringsdrivende.  La meg likevel konsentrere meg om hovedpunktene som berører mange. I presentasjonen som ble holdt av Kristin Halvorsen, stod det på slide nr. 15: “Forbedringer og lettelser på 760 mill. kroner i formuesskatten”. Førsteinntrykket er godt, og dette følges opp på slide nr. 19 med at bunnfradraget økes fra 470.000 til 700.00 kroner (1,4 mill kroner for ektepar). Neste slide er nok rosinen i pølsa for regjeringen da det gis følgende oppsummering:

• 2,9 mill. personer får ingen endring i skatt
• 760 000 personer får redusert skatt
• 120 000 færre personer betaler formuesskatt
• 130 000 personer får økt skatt
• Under 1 000 personer får økt skatten med mer enn 15 000 kr

Her er det store spørsmålet: Hva har dette med næringslivet å gjøre? Lite, selv om det er positivt at bunnfradraget øker og total proveny reduseres. Problemet er at bedriftene fortsatt sliter med en særnorsk formuesskatt på det som kalles arbeidende kapital, noe som utgjør betydelige beløp for mange SMB. Man må altså betale formuesskatt av produksjonsmidlene som bedriftene trenger for å skape verdier og arbeidsplasser, og den er tilnærmet like stor som tidligere. I hht. ovenfor nevnte brev fra NHO til finanskomitéen heter det at det bare er Frankrike og Svins som fortsatt har formuesskatt innen OECD. I Frankrike er det unntaksregler for næringskapital, og i Sveins er satsene meget lave. Det er derfor et unisont krav fra mange organisasjoner at den må fjernes, noe 10 næringsorganisasjoner lenge har satt som krav gjennom en allianse for norsk privat eierskap. Den lange og høylydte diskusjonen fra valgkampen endte med en meningsmåling som tilsa at et flertall av politikere og velgere mente at den burde forbedres. Det bør derfor være slik at formueskatten på arbeidende kapital fjernes (og inntil det er gjennomført bør 80 % regelen gjeninnføres for de som vet hva det er). Som en kuriositet kan nevnes at et søk på ordet “formuesskatt” på Google gir i skrivende stund 400.000 treff. God lesning! :-)

Et annet moment er at regjeringen foreslår å redusere avskrivingssatsene for maskiner fra 30 % i kriseåret 2009 til 20 % i 2010. Hvis man kan stadfeste at finanskrisen er over, kan det muligens forsvares. Men både Jens Stoltenberg og Roar Flåthen har den siste tiden sagt at krisen ikke er over, noe som setter denne reduksjonen i et pussig lys. Avskriningssatsen på dette området bør derfor beholdes på 30 % for å stimulere til økte investeringer i næringslivet og sikre like vilkår med sammenlignbare land.

5. Modernisering av offentlig sektor

“For å mestre velferdssamfunnets utfordringer må offentlig sektor organiseres mer effektivt gjennom nye reformer, mer konkurranse og modernisering slik blant annet Stoltenberg I -regjeringen satte i gang. Større og sterkere kommuner vil gi et bedre tjenestetilbud for befolkning og næringsliv”, sier NHO-president Paul-Chr. Rieber i en kommentar til statsbudsjettet. I Soria Moria II-erklæringen sier regjeringen at det er nødvendig med en sterk konkurranseutsatt sektor for å opprettholde og styrke velferden. Her svikter regjeringen, sier Rieber. Dermed kan vi se langt etter nødvendig modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Tvert imot vil vi nok se en styrket sektor som krever at det overføres ressurser fra det verdiskapende næringslivet til økt en offentlig sektor som øker landets utgifter ytterligere. Også Bedriftsforbundet etterlyser en mer næringsvennlig politikk som bl.a. innebærer kraftige tiltak for å effektiviser offentlig sektor som de uttaler i en nettnyhet.

Den økonomiske utviklingen ser ut til å bevege seg langs to akser: Vekst i offentlig sektor og i skjermet innenlands næringsliv (f.eks. privat konsum). Mange konkurranseutsatte bransjer sliter fortsatt uten tegn til rask bedring (f.eks. reiseliv, industri, bygg og anlegg). Det er derfor viktig med en moderne og offentlig sektor som spiller på lag med næringslivet – og som slipper til bedriftene i en slik ambisjon der konkurranseutsetting skal styrke og ikke true offentlig sektor. For vi vil alle ha mer igjen for hver krone som brukes i det offentlige.

Da er det heldigvis 1 år til neste gang jeg skal gjennomføre en slik krevende øvelse; dvs å trenge gjennom kompleksiteten i statsbudsjettet, se relevansen for SMB og samtidig ikke skape nye uklarheter i min uvitenhet. Om det ikke var nyttig for andre, så ga det i alle fall meg selv ny kunnskap. :-)

written by Terje Wold