En (daglig) dose Terje Wold

Infographic, eller infografikk på norsk, er en meget populær og god måte å visualisere informasjon, data og kunnskap på . Jeg kom over infografikken nedenfor hos Jess3 som er et kreativt designbyrå i USA. Den viser den relative størrelsen på populære tjenester på nettet samtidig som proporsjonen til antall mobile brukere vises. En meget god måte å illustrere alt dette på.

Studer og nyt grafikken – og få mer kunnskap!

written by Terje Wold

Mitt forrige blogginnlegg omhandlet bruk av sosiale medier i departementene. La meg fortsette med nok et god eksempel på hvordan myndighetene jobber med sosiale medier for tiden: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppgave av FAD å utvikle en veileder i bruk av sosiale medier i forvaltningen. Veilederen skal i følge Difi gi statlige etater råd om hva de bør tenke gjennom og ha et bevisst forhold til hvis de skal ta i bruk sosiale medier.

I et innlegg på Difi sine nettsider står det å lese følgende:

Målet med veilederen er ikke å lage statlige retningslinjer for sosiale medier, men å gi noen råd om hva offentlige virksomheter bør være bevisst på når de eventuelt tar sosiale medier i bruk. Forvaltningen er mangfoldig og virksomhetene har ulike målgrupper, fagområder og problemstillinger å håndtere. Utgangspunktet for veilederen er at offentlig forvaltning likevel har noen felles og spesielle utfordringer med tanke på å tilpasse seg de nye mediene, og møter ofte på problemstillinger knyttet til arkivlov, personvern, saksbehandling, ressursbruk etc. Dette er noen av temaene veilederen vil behandle.

De har lansert en blogg der alle som har synspunkter, erfaringer eller meninger om hvordan offentlig forvaltning bør forholde seg til sosiale medier kan gi innspill. I tillegg gjør Difi dybdeintervjuer med utvalgte virksomheter og i kunnskapsmiljøer utenfor forvaltningen. På denne måten vil de samle erfaringer og kartlegge behov statlige etater har for bistand og råd på området. Dermed kombinerer de sosiale medier med tradisjonelle metoder i sitt arbeid.

Det å utarbeide en veiledning for bruk av sosiale medier, er noe enhver virksomhet bør gjøre – offentlig som privat. Selv om stadig flere gjør det, har flertallet ikke kommet i gang ennå. En undersøkelse blant nordnorske bedrifter, utført som en del av arenabilaget (om sosiale medier) til vårens “Konjunkturbarometer for Nord-Norge”, kom det frem at 6 av 10 bedrifter ikke har utarbeidet en slik veileder. Blant bedrifter med mindre enn 5 ansatte har kun 5 % utarbeidet dette. Jeg vet det godt fordi jeg var redaktør for dette bilaget, noe du kan lese mer om i et blogginnlegg her.

Veilederen, som er planlagt utgitt til høsten, har naturligvis fokus på offentlig sektor. Jeg er imidlertid sikker på at den blir nyttig også for bedrifter og andre som arbeider med det samme – og det er det som nevnt mange som må gjøre. Så her er det bare å følge med til høsten!

written by Terje Wold

I begynnelsen av juni meldte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) at de har fått utarbeidet en rapport om departementenes bruk av sosiale medier. Arbeidet er gjennomført i regi av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo, og rapporten er skrevet av fem mastergradsstudenter med følgende problemstilling:

Hvordan kan departementene bedre utnytte potensialet som ligger i sosiale medier?

For å svare på dette har de sett nærmere på hvordan departementene bruker sosiale medier i dag, og hva som er evt. muligheter og fallgruver ved fremtidig bruk. I hht. rapporten er dette undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer og litteratursøk med tillegg av et konkret eksempel for å finne ut om sosiale medier kan brukes til å fronte et spesifikt tema; her avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette er med andre ord en klassisk metode for en masteroppgave.

Konklusjonen er at det er store variasjoner i hvor mye de ulike departementene tar i bruk sosiale medier. Noen bruker flere ulike kanaler og baner vei for andre, mens andre ikke satser i det hele tatt. Det er etter rapportens mening et stort potensial i bruk av sosiale medier for departementene, men de påpeker riktig at det må finnes en plan og en bevissthet for en slik satsing. De gir følgende anbefalinger for departementer som ønsker å bruke sosiale medier:

• Bruk sosiale medier tema-/prosjektbasert
• Ha en klar strategi
• Velg medium med omhu
• Sørg for at nok ressurser er satt av til å gjennomføre med stil
• Tenk aktivt dialog!

I tillegg gis noen anbefalinger til FAD og DIFI mtp fremtidige felles retningslinjer:

• Juridiske problemstillinger: Journalføring, offentlighetsloven og utenlandsk lov
• Redaktørplakat: Hvordan forholde seg til brukerskapt innhold?
• Personlig bruk: Hvordan skal ansatte opptre på sosiale medier?

Selv om dette er en masteroppgave, og ikke en profesjonell konsulentrapport, synes det å være et godt stykke arbeid som forhåpentligvis vil være nyttig for departementene. Videre formidler den mye god kunnskap om bruks av sosiale medier i det offentlige. 

Til slutt vil jeg si at dette er nyttig lesing også for bedrifter som skal gå i gang med sosiale medier. Jeg har tidligere blogget om vårens arenabilag (hvor jeg var redaktør) til Konjunkturbarometer for Nord-Norge i regi av SpareBank 1 Nord-Norge, og denne masteroppgaven utfyller mye av det som er sagt der.

Hele rapporten kan du lese her. God lesing! :-)

written by Terje Wold

Twitter har i dag har passert 15 milliarder tweets i hht en nyhet fra Mashable. Slå den!

Det har virkelig gått unna, for i november 2008 passerte de sin første milliard. Den 4. mars i år passerte de 10 ganger så mange tweets, noe jeg blogget om da. Nå har de altså rundet 15 milliarder, knapt tre måneder senere. Det er det som kalles eksponentiell vekst, noe som kjennetegner vinnere innenfor nettverksøkonomi (for de som husker det fra .com-tiden rundt årtusenskiftet).

Her er meldingen som sies å være den som passerte 15 milliarder. Forstå den om du kan:

Nå skal det legges til at måling av antall tweets er noe unøyaktig av ulike årsaker, men helt på jordet er de ikke. Så +/- noe tweets tåler vi!

Tweet i vei mot 20 milliarder om kort tid. Jeg har i skivende stund bidratt med 3.409 tweets på min Twitter-bruker.

written by Terje Wold

Begrepet “war room” henspeiler ofte på et kommandosenter som er et sted for sentraliser kommando for ett eller annet formål. Det er ofte hørt i militære sammenhenger, men brukes gjerne i andre settinger; f.eks. for gitte situasjoner i ledelse av bedrifter.

Jeg snublet i dag over en artikkel fra bloggen Mashable der en av deres skribenter hadde fått sitte ringside i YouTube sitt “war room” opprettet for å håndtere de mange tilbakemeldingene som kom etter en meget stor redesign av YouTube i slutten av mars i år. Det er interessant lesing fordi det viser hvordan en global tjeneste som dette opererer i samspill med sine brukere over hele verden.

Artikkelen har følgende inndeling: 

• Hvordan YouTube sitt war room fungerer
• Endring av ratingsystemet for videoene
• Kommunikasjon med brukerne
• Redesignet har såvidt startet

Dette viser at YouTube tar brukernes tilbakemeldinger på alvor, og det er nyttig lærdom å se hvordan de opererer i en slik situasjon.

written by Terje Wold

Dersom du er en av de som følger nøye med på antallet som følger deg på Twitter, så kan jeg berolige/uroe (stryk det som ikke passer) deg med at det ikke spiller noen rolle. I alle fall ikke mtp hvor stor innflytelse du har. Innflytelse er jo noe mange ønsker seg, i ulike miljøer og sammenhenger, og Twitter er en mulig kanal for å skaffe seg det – privat eller profesjonelt. Og da er det lett å tro at ens innflytelse øker med antall “followers”.

Slik er det ikke nødvendigvis; i alle fall ikke hvis en skal tro på en artikkel utgitt av forskere ved Max Planck Institute for Software Systems i Tyskland. Den har tittelen “Measuring User Influence in Twitter: The Million Follower Fallacy”, noe som bør skuffe de som strever med å få så mange følgere på Twitter som mulig.

Artikkelen er basert på en studie av 6 mill brukere, og de har tre indikatorer for innflytelse på Twitter:

• Indegree: Antallet som følger en bruker, dvs. størrelsen på publikum for brukeren. .
• Retweet: Antallet retweets for en bruker, dvs. evnen brukeren har til genererer innhold som andre ønsker å videreformidle.
• Mention: Antall tweets der andre nevner brukerens navn, dvs evnen brukeren har til å engasjere andre i en konversasjon.

For å gjøre en lang artikkel kort, kan jeg gå rett til konklusjonen som sier følgende:

We found that indegree represents a user’s popularity, but is not related to other important notions of influence such as engaging audience, i.e., retweets and mentions. Retweets are driven by the content value of a tweet, while mentions are driven by the name  value of the user. Such subtle differences lead to dissimilar groups of the top Twitter users; users who have high indegree do not necessarily spawn many retweets or mentions. This finding suggests that indegree alone reveals very little about the influence of a user.

Artikkelen har flere konklusjoner, men jeg har fått med den som er relatert til min overskrift. La meg likevel ta med avslutningen som kan karakteriseres som et generelt råd når det gjelder innflytelse via sosiale medier: “Finally, we found that influence is not gained spontaneously or accidentally, but through concerted effort. In order to gain and maintain influence, users need to keep great personal involvement.”

written by Terje Wold

Hvis det oppstår et jordskjelv et eller annet sted, beveger det seg seismiske bølger med høy hastighet fra den seismiske kilden. Det er nå bevist at sosiale medier beveger seg raskere slik at de som utsettes får tweets raskere enn bølgene fra jordskjelvet. Tro det eller ei – i alle fall i følge XKCD.

written by Terje Wold

LinkedIn fyller 7 år i dag! Og det er en anselig alder på nettet, og da spesielt innen området sosiale medier som er i rivende og konstant utvikling. LinkedIn har klart å befeste seg som en av de store globale nettverkene med vekt på profesjonelle brukere.

Selv om LinkedIn ble etablert i desember 2002, ble ikke nettstedet lansert før 5. mai 2003. Jeg skal ikke si at jeg husker akkurat det, men jeg husket at jeg var en tidlig bruker av tjenesten. Og lenge var det mest en CV-tjeneste der man var innom av og til for å oppdatere CV’en sin og søke på andre CV’er og personer.

Det var ikke før inntoget av sosiale nettverk at LinkedIn virkelig tok av der man fikk mulighet til sosiale funksjoner i langt større grad enn tidligere. Så det er de siste årene at tjenesten virkelig har skutt fart. LinkedIn er for øvrig eldre enn Facebook (2004), YouTube (2005) og Twitter (2006), men har færre brukere. Skjønt færre og færre, fru Blom. En brukerskare på over 60 mill er ikke småting!

Gratulerer med dagen, LinkedIn!

written by Terje Wold

I dag lanserte SpareBank 1 Nord-Norge sitt halvårlige Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Det ble presentert av Adm. direktør Hans Olav Karde på et frokostmøte i bankens lokaler i Tromsø. Det ble samtidig lansert i Bodø av Viseadm. direktør Oddmund Åsen samt flere steder i landsdelen utover dagen. Dette er for øvrig 30. utgave i rekken, så det er blitt en kjent varemerke med lang tradisjon. Hvis du vil vite litt mer om det, skrev jeg i går et lite blogginnlegg i påvente av dagens fremleggelse.

Så til saken: Konjunkturbarometeret har alltid et bilag som tar opp et viktig tema i tiden, noe som kalles “ARENA”. I denne utgaven var temaet sosiale medier, og jeg fikk i vinter det ærefulle oppdraget med å være redaktør med det faglige ansvaret for det store spørsmålet: “Hva er sosiale medier"?”. Resultatet er et dokument på 20 sider som er stiftet fast inne i barometeret – for de som har papirutgaven. Rød Tråd AS har ansvaret for design og produksjon av disse to dokumentene, og i år har de også bidratt faglig da sosiale medier er hjemmebane for et kommunikasjonsbyrå.

Det var ikke selvsagt hvordan årets tema skulle løses da sosiale medier er et område med mange stemmer og synspunkter. Løsningen ble en kombinasjon av teori og praksis med tillegg av en omfattende spørreundersøkelse blant nordnorske bedrifter. I lederen min har jeg omtalt innholdet slik:

ARENA ser nærmere på sosiale medier, og hvordan nordnorske bedrifter forholder seg til denne utviklingen. Det er et ungt område i rask utvikling, og det er derfor mye vi ønsker å fortelle. Mye må dessverre utestå av plassmangel, men vi håper å gi et overblikk som gir kunnskap og motivasjon til å fortsette reisen på egen hånd. Det gjør vi ved å kombinere fire faglige tema med nyttige tips, gjesteinnlegg og gode eksempler fra Nord-Norge. Sistnevnte viser hvordan fire virksomheter bruker slike tjenester på ulikt vis. To av disse er fra kulturnæringen, som tidlig så muligheten til å skape engasjement og nettverk på nye måter. Vi har også tatt temperaturen på nordnorske bedrifter og presenterer en fersk spørreundersøkelse om bruk av sosiale medier.

Resten av lederen kan leses her eller ved å åpne PDF-utgaven her. La meg ikke avsløre mer her og nå, men overlater til den enkelte å søke mer kunnskap i selve dokumentet. Se også på det spesielle designet som Rød Tråd har gitt arenabilaget med sine mange små detaljer; f.eks. ti tweets fra ti land etter at jeg ba nettet definere begrepet “sosiale medier” med inntil 140 tegn. Det kom mange forslag, og ti gode kan du lese i bilaget. Disposisjonen ble som følger:

Her går vi altså fra teori på side 4 til praksis på side 16 med fire eksempler og en spørreundersøkelse underveis. For å gå fra ord til handling, foreslår ARENA et eget rammeverk for sosiale medier som er en stegvis prosess fra forretningsmessig forankring til praktisk bruk. Det må naturligvis fylles med mer innhold i den enkelte virksomhet, men jeg håper det kan danne en ramme og ledetråd for arbeidet. Jeg kan jo også nevne at vi har brukt sosiale medier aktivt i utarbeidelsen av bilaget, og på den måten vist at det er mulig å ta egen medisin. I alle fall i dette tilfellet.

Målet har vært å spre kunnskap, interesse og entusiasme for sosiale medier i det nordnorske landskapet. Jeg håper også at mange andre utenfor landsdelen kan finne nytte i innholdet som er skapt. Selv om mitt fokus er arenabilaget, vil jeg sterkt anbefale å lese konjunkturbarometeret som er hovedinnholdet. Det har som vanlig fått mange presseoppslag, både på nett og papir. Et søk på Google vil gi det du trenger der hovedessensen er som følger hentet fra lederen til Hans Olav Karde: “De globale konjunkturene har svingt kraftig gjennom nedgangskonjunkturen, men Norge og spesielt Nord-Norge ble som forventet rammet i liten grad. Tilbakeslaget i Norge har vært mindre enn i mange andre OECD-land, og Nord-Norge er den regionen som har klart seg best”. Det er gode nyheter!

Til slutt: En spesiell takk til Simen G. Fangel i Rød Tråd som var med i redaksjonen, og som på en fin måte bidro med innsikt, kreativitet og innholdsproduksjon. Takk også til Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia og professor Arne Krokan ved NTNU for gode gjesteinnlegg, og øvrige faglige bidragsytere og kilder slik det er behørig omtalt på side 3 i bilaget. Også takk til de 309 som svarte på vår store spørreundersøkelse om sosiale medier blant nordnorske bedrifter! Invitasjonen ble formidlet via epost, sosiale medier og et blogginnlegg jeg skrev i mars.

Helt til slutt; her er tre av ti tweets som definerer sosiale medier hentet fra bilaget:

Visste du forresten at Twitter kan nytes til kaffen? Som tweets, ikke sweets.

God lesing!

written by Terje Wold

Det skjer noe spesielt i Nord-Norge hvert halvår. Vel, det skjer jo noe her nord hele tiden, men det er litt ekstra spennende når SpareBank 1 Nord-Norge presenterer Konjunkturbarometer for Nord-Norge hver vår og høst. Følgende står på nettsidene deres:

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge har som formål å sette dagsorden i nordnorsk samfunnsdebatt. SpareBank 1 Nord-Norge har siden 1995 utgitt dette i samarbeid med ulike aktører. Det har vært på nett siden høsten 2002. Vi håper at dette vil bidra til å fremme Konjunkturbarometeret som en arena for kompetansebygging og kunnskapsformidling. Hovedsamarbeidspartnere er Innovasjon Norge, og Norut AS som er forskningsmessig ansvarlig. Fokus er rettet mot økonomiske forhold i Nord-Norge, gjennom en bransjevis tilnærming med nasjonale og internasjonale forhold som bakteppe. Med hver utgave følger et bilag som omhandler tidsaktuelle problemstillinger; ARENA.”

ARENA er et bilag som tar opp et viktig tema i tiden, og i fjor høst var det kulturnæringene som stod i fokus. I fjor vår var det scenarier for Nord-Norge anno 2040. Vårens bilag omhandler sosiale medier, og i vinter fikk jeg det ærefulle oppdraget å være redaktør for dette bilaget. Jeg har jobbet mye sammen med en rekke kompetente personer siden da som alle har vært med på å bidra til ny kunnskap gjennom vårens ARENA.

Mer om begge deler i morgen etter at Adm. direktør Hans Olav Karde har presentert det hele i bankens lokaler i Tromsø kl. 08.00-10.00.

Stay tuned!

written by Terje Wold