Nå er det bare timer til regjeringen kommer med sine etterlengtede krisepakke. Det er skrevet mye om denne pakken og det spekuleres høyt og lavt om dens innhold. Alt man vet er at den kommer sent i forhold til næringslivets behov, men hva kan man vente av en regjering som ikke er kjent for å bry seg særlig mye om bedriftenes ve og vel. Det har de vist gang på gang.

Av mange forslag som er spilt inn til regjeringen, er det verd å nevne Abelia som mener at en kunnskapspakke er et godt svar på krisen. De mener at en norsk krisepakke må spille på lag med de ytre omstillingskravene vi møter i en global kunnskapsøkonomi – og ikke prøve å motvirke dem. Staten må bidra til å bygge den kunnskapsbasen som kreves for å skape fremtidens næringsliv. Derfor må en krisepakke være en kunnskapspakke og ikke bare økt bruk av penger for å holde hjulene i gang.

Norge skal ha et annet næringsliv når vi kommer ut av krisen enn da vi gikk inn i den. Skal vi styrke vår internasjonale konkurransekraft må næringslivet som kommer ut av krisen være mer kunnskapsbasert, mer internasjonalt, mer effektivt og mer miljøvennlig enn næringslivet som gikk inn i krisen, sier Chaffey. Ganske enkelt fordi Norges kostnadsnivå og økonomiske åpenhet gjør at det er nødvendig med en slik strukturendring.

Abelia foreslår at kunnskapspakken bør omfatte tiltak i fire hovedkategorier:

  1. Tiltakene må ha som mål å øke Norges internasjonale konkurransekraft.
  2. Staten må satse på forsknings- og innovasjonsaktiviteter som bidrar til å skape og styrke det næringslivet som skal komme ut av krisen.
  3. Vi må bruke krisen som en anledning til å øke kompetansen hos enkeltindivider.
  4. Krisetiltak i offentlig sektor må ha som mål å øke effektiviteten og bedre ressursutnyttelsen.

Godt sagt! Hele artikkelen finnes her.