Det knytter seg alltid store forventninger til de to nyttårstalene; Kongen på nyttårsaften og statsministeren på første nyttårsdag. Kongens nyttårstale ble fremført i går (talen finnes her), og han gjorde det på sin sedvanlige måte bøyd over sine notater med glimtvise blikk inn i kameraet. I dag var det Stoltenberg sin tur, og han valgte å se inn i kameraet hele tiden ved bruk av teleprompter. Og det er sistnevnte tale jeg ønsker å knytte en liten kommentar til.
Men først; det var absolutt en severdig tale fordi han fremførte den på en god måte egnet til å skape kontakt med tilhørerne; bl.a. ved å se i kameraet og appellere til viktige verdier og grupper i samfunnet. Om innholdet var like bra, er naturligvis delt mellom “posisjonen” og “opposisjonen”. På Twitter ser jeg at han får mye ros, men det kan jo skyldes at hans tilhengere kastet ut tweets først og mest. Mitt inntrykk var at det var en velskrevet tale som rørte ved mangt og mange, men som ikke inneholdt noen store lovnader (ingen “månelanding”) eller politiske visjoner eller føringer. Dette er heller ikke talen for å nevne problemer som regjeringen sliter med for tiden. Naturlig nok.
Jeg skal ikke gjengi talen da den kan leses her, men vil bare bemerke at den hadde et stort fokus på velferd og omsorg. Ikke noe galt i det; Norge er tross alt en velferdsstat av rang og et av verdens beste land å bo i. La meg likevel gi et lite sitat som mange enten ble veldig stolt av eller syntes var vel svulstig (stryk det som ikke passer):
Resten av livet brukte de til å bygge opp et velferdssamfunn ingen andre folk, noe sted i verden, noensinne i historien, har opplevd maken til.
Så til poenget: Dersom vi skal opprettholde ambisjonen om å være det beste velferdssamfunnet i verden (som sitatet ovenfor tilsier), må det balanseres mot skapende verdier. I så måte var det en stor ubalanse i talen da den ikke nevnte norsk næringsliv som jobber hardt hver dag for å skape de verdier som skal finansiere et slikt samfunn. Ei heller ble grunnlaget for fremtidens næringsliv kommentert; dvs. kunnskapssamfunnet. Ordene “velferd” og “omsorg” ble nevnt 14 ganger, mens “næringsliv”, “bedrift”, “gründer”, “skape” eller “kunnskap” ikke ble nevnt. Det var nok ikke tilsiktet.
Dette står i skarp kontrast til fjorårets tale der både arbeid, kunnskap og næringsliv stod i fokus:
Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden. Derfor vil Regjeringen i året som kommer invitere til en bred samfunnsdebatt om disse grunnleggende spørsmålene. Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger. Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen. Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet. I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette. Hele regjeringen skal ut i landet for å få innspill. Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten. Det handler om landets viktigste ressurs: Menneskene.
I fjor var det finanskrise, og det var nok årsaken til fokuset på næringslivet (som bør nevnes i hver tale da det er et fundament for velferdsstaten). Det er tydelig at finanskrisen er i ferd med å slipe taket her hjemme, og da er det fare for at bedriftenes skapende og finansielle funksjon nedtones. La meg imidlertid minne om at mange ennå sliter, og flere land i Europa er i dyp krise. Og en vakker dag tar oljen slutt slik Stoltenberg selv sa det i fjorårets tale: “Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Svaret er at vi skal leve av hverandres arbeid. Som vi gjør også i dag. Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen.” La meg derfor nevne et nylig blogginnlegg fra Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia som tar opp dette spørsmålet: “Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?” Kunnskap er dermed et fundament for fremtiden.
Jeg velger å avslutte med Jens sine ord i hans (tross min innsigelse) gode tale: “Med tro på fremtiden og hva det nye året kan bringe, ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!”
Leave A Comment