En (daglig) dose Terje Wold

Jeg kom tilfeldigvis over en nyhet fra E24 som sier at ingen av topplederne i de ti største norske selskapene er aktive med sosiale medier. Dette i følge en undersøkelse som Siviløkonomene nylig har gjort. “Dette er alt for få, tatt i betraktning mulighetene de sosiale mediene gir”, sier Adm. direktør Elisabeth Kristensen i Siviløkonomene. Det har hun helt rett i.

Hun mener lederne må lære av politikere og mediefolk som har tatt i bruk sosiale medier. Videre sier hun at det bare er Stormberg-gründer Steinar J. Olsen og Paul Chaffey i Abelia i næringslivet som skiller seg ut ved å bruke blogg og Twitter aktivt. I parentes vil jeg bemerke at jeg utvider denne gruppen til tre. Og leter man nøye, finner man sikkert flere ledere av mindre bedrifter som både blogger og twitrer. Selv bruker jeg aktivt 6-7 sosiale medier på nettet. Problemet, som Siviløkonomene setter fingeren på, er at topplederne i de store bedriftene mangler. La meg imidlertid korrigere henne litt: Konsernsjef Terje Venold i Veidekke ASA er en ivrig blogger, og han refereres ofte i slike sammenhenger. Men rett skal være rett; han tilhører mindretallet.

Her er litt mer informasjon fra undersøkelsen gjengitt på E24:

• Blant de 10 største selskapene i Norge er det kun 1 toppsjef som har en synlig blogg tilrettelagt for potensielle medarbeidere og andre interesserte.
• Ingen av toppsjefene i de 10 største selskapene i Norge har en Twitter-profil som brukes som strategisk kommunikasjonsverktøy med de ansatte og potensielle nye medarbeidere.
• Innen næringslivet er det bare Steinar J. Olsen i Stormberg og Paul Chaffey i Abelia som skiller seg ut i forhold til de sosiale mediene; begge disse bruker blogg, twitter og lignende bevisst og aktivt.

Selv om undersøkelsen er i minste laget, gir den interessante svar. Ikke minst for toppledere i store norske bedrifter. Da gjenstår det bare å oppfordre Siviløkonomene til å gjøre tilsvarende undersøkelse om 1 år – med håp om bedre resultater.

written by Terje Wold

Som et ledd i AbeliaNord-konferansen 2009, er det skrevet tre avisinnlegg. Det første hadde tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial” (skrevet av meg) mens det andre hadde overskriften “Flere hovedkontor i Nord-Norge for å styrke kunnskapskapitalen i nord” (skrevet av Berit Laastad). Nå, etter at konferansen er tilbakelagt med suksess, har det siste innlegget funnet veien ut til mange nordnorske aviser. Det har tittel som angitt i overskriften til dette blogginnlegget, og er skrevet av meg med tekst som angitt nedenfor.

Hvis vi skal satse på fisk, olje og reiseliv alene, vil Nord-Norge stagnere. Disse ressursene er riktig nok verdifulle, men hvis vi skal få fullt utbytte av denne naturgitte kapitalen, kan vi ikke kun være en råvareprodusent. Det skjer mye med fisken etter at den kommer opp fra havet og før den havner på middagsbord verden over. Oljen og gassen har en lang vei fra sokkelen til europeiske radiatorer, og ingen turister kjører direkte fra Frankfurt til Finnmark. Alt som skjer i mellomtiden, med både fisken, oljen, gassen og turisten, kan skape flere arbeidsplasser og større verdier Nord-Norge.

For at vi skal få fullt utbytte av både disse og andre verdier i landsdelen, må vi bygge og ta i bruk kunnskap. Det ble den overordnede konklusjonen fra AbeliaNord-konferansen som ble arrangert i Tromsø i forrige uke. Her samlet vi rundt 80 engasjerte næringslivsledere, politikere, forskere og studenter som alle har et felles prosjekt: En kunnskapsbasert landsdel som skaper større verdier.

Både deltakerlisten i seg selv, virksomhetene de representerer og ikke minst innleggene flere av dem holdt under konferansen, forteller om en landsdel med et svært stort potensial. Det skyldes ikke minst de råvarene og naturgitte fordelene vi forvalter i nord.

Den viktigste utfordringen vi fikk i konferansen, er imidlertid at vi må satse. All gevinst eller verdiøkning krever nemlig investering på forhånd. Dersom du skal selge en bolig med gevinst, må du kjøpe den noen år tidligere. Dersom du skal ha aksjeutbytte, må du først skaffe deg aksjene. Slik er det også med verdiskapingen i nord: Den krever investering, og vi må investere i kunnskap.

Nettopp fordi dette er et langsiktig arbeid, var konferansen bare startskuddet for et større forskningsprosjekt om kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø, Handelshøgskolen i Bodø og Norut skal sammen med aktører fra næringslivet se hvilke tiltak og strategier som gir nye, varige og verdifulle arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark.

Resultatene fra dette forskningsprosjektet vil bli viktige i diskusjoner om nærings- og kunnskapspolitikk, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De første konklusjonene vil sannsynligvis prege neste års AbeliaNord-konferanse. Der bør du altså være, det vil uten tvil være en god investering, både for deg selv, din bedrift og for landsdelen!”

written by Terje Wold

Det var med en smule overraskelse jeg i dag leste på ReadWriteWeb at Barack Obama har uttalt at han aldri har brukt Twitter. Det gjorde han i går overfor en gruppe kinesiske studenter i Shanghai på sitt pågående Kina-besøk.

I artikkelen står det:

Obama was asked by a student, "Do you know about the great firewall and should we be able to use Twitter?" His reply: "I have never used Twitter but I’m an advocate of technology and not restricting internet access."

Jeg velger å si en “smule” fordi jeg har hørt rykter om det før selv om hele verden har vært forledet til å tro at han har twitret selv, spesielt  under presidentvalgkampen hvor Twitter og andre sosiale medier ble brukt aktivt. Det er skrevet milevis om den saken, så jeg lar den ligge (et søk på Google gir deg alle svar her). Hans Twitter-konto er her, og det er unødvendig å si at det er mange som følger ham (inkl. meg). 

Også Mashable har fått med seg denne overraskelsen, og skriver at Obama svarte følgende når han ble spurt av en student om de burde få bruke Twitter fritt i Kina: “Well, first of all, let me say that I have never used Twitter. My thumbs are too clumsy to type in things on the phone”.

Til presidentens forsvar skal det sies at han kanskje ikke kan prioritere Twitter og andre tjenester så høyt, og han har en stab av personer som tar seg av det. Det er likevel ikke særlig lurt å fremstå som høyprofilert twitrer når man i realiteten ikke er det. Vår egen statsminister har blitt tatt for det samme.

Om Obama ikke er et kløpper på Twitter, så er han en mann med ordet i sin makt. I følge Mashable skal han ha gitt studentene en liten leksjon i viktigheten av friheten til å uttrykke seg – og da er det få som slår ham:

I should be honest, as president of the United States, there are times where I wish information didn’t flow so freely because then I wouldn’t have to listen to people criticizing me all the time. But because in the United States, information is free, and I have a lot of critics in the United States who can say all kinds of things about me, I actually think that that makes our democracy stronger and it makes me a better leader because it forces me to hear opinions that I don’t want to hear.”

Alt vel, med andre ord.

written by Terje Wold

Sist uke skrev jeg et leserinnlegg i nordnorske aviser med tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial”. Det vektla at landsdelen kan skape mer verdi av verdiene i nord ved å øke kunnskapsinnholdet i både tradisjonelle og nye næringer. I et påfølgende innlegg har daglig leder Berit Laastad ved Bedriftskompetanse AS i Bodø skrevet et innlegg med overskriften “Hovedkontor i Nord-Norge” med tekst som gjengitt nedenfor. Det vil komme et tredje leserinnlegg etter AbeliaNord-konferansen 2009 den 10. og 11. november i Tromsø der temaet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskuteres.

Det finnes mange gode eksempler på at Nord-Norge er mye mer enn filialenes landsdel. En rekke virksomheter har beslutningsmyndighet, ansvar – og dermed også kunnskapen i nord. Konsernet Elektro AS er en av landets største privateide tekniske entreprenører, der flere enn 350 medarbeidere leverer tjenester til alt fra private hjem til store petroleumsfelt. Helt siden starten i 1946 har konsernets base vært i Bodø. Fra sitt hovedkontor i den samme byen skaper selskapet DIPS AS en digital revolusjon på norske sykehus, der papirløse pasientjournaler skaper en enklere og mer effektiv arbeidsdag. Et annet godt eksempel er SpareBank 1 Nord-Norge, som har 81 kontorer i 66 nordnorske kommuner, i tillegg til kontorene på Svalbard og i Nordvest-Russland. Hovedkontoret som binder det hele sammen, ligger i Tromsø. Fra det nordligste fylket kan det være verdt å trekke fram det nordnorske oljeselskapet North Energy med hovedkontor i Alta.

Andre virksomheter har styret, eierne og kapitalen utenfor landsdelen – eller sågar landets grenser, mens Nord-Norge betjenes med et lokalkontor. Viktige strategiske vurderinger og beslutninger av muligheter skjer imidlertid som regel på hovedkontorene, noe som bidrar til at interessante stillinger og kompetanse blir plassert utenfor vår landsdel. Dermed går vi glipp av den kapitalen som vil bety mye når vi skal forme landsdelens framtid: Kunnskapskapitalen.

På veien mot framtidens Nord-Norge må vi gjøre listen over nordnorske hovedkontor mye lengre. Vi ønsker ikke på noen måte å stenge noen filialer, snarere trenger vi å styrke de som allerede finnes samt åpne langt flere hovedkontor. Veien til en landsdel med større verdiskapning går blant annet gjennom å øke kunnskapskapitalen i nord. Et viktig steg i denne retningen skjer på AbeliaNord-konferansen. Da setter politikere, næringslivsledere, investorer og forskere seg ned for å gjøre Nord-Norge til noe langt større enn filialenes landsdel. Konsekvensen av å bygge en kunnskapsbasert landsdel kan være at det i framtiden blir vanlig å reise nordover for å være med der beslutningene fattes og strategiene legges.”

written by Terje Wold

Det var nydelig vær i Tromsø i dag; noen varmegrader og mild luft – og det er snøfritt. Det er ikke en selvfølge i Tromsø i snart midten av november, så jeg måtte bruke anledningen til å ta en tur på min TREK Elite 9.8 XC terrengsykkel. Det er ikke lenge før snøen tar over, og da er det lenge til neste barmarkstur. Så jeg fikk på meg sykkelklærne, klargjorde sykkelen og tok en tur langs lysløypa nordover Tromsøya fra Prestvannet (i nærheten av der jeg bor). Og for å vise konklusjonen først, så viser kartet nedenfor hvor sykkelturen gikk. Legg merke til at det er et brudd langs sykkelruta, men det skyldes en brukerfeil på min iPhone som gjorde at GPS-registreringen var slått av en liten stund pga. bildene jeg tok underveis.

Det har imidlertid vært kaldt en stund, så marka var frossen – og overflatevannet som rant i strie strømmer for en tid siden var blitt til is. Det skulle vise seg å bli en utfordring da jeg ikke har satt på piggdekk ennå, og jeg fikk derfor noen interessante opplevelser underveis når jeg i svinger og nedoverbakker plutselig møtte på is. I valget mellom å sykle helt sikkert og det å kjenne adrenalinet underveis, valgte jeg det siste. Det gjorde at jeg stivnet noen ganger når frossent vann plutselig dukket opp foran meg, men heldigvis ble det bare med skrekken denne gangen.

Jeg valgte å sykle innom skihytta på toppen av øya da jeg ikke har vært der etter den ble pusset opp. En flott hytte for Tromsøs befolkning som et litt mørkt bilde tatt med min iPhone viser. Har også tatt med et bilde jeg fant på Flickr som gir et bedre inntrykk av hytta.

Deretter gikk turen nordover gjennom skogen på trange og isete stier – noe som var en krevende utfordring. Jeg kom meg tilbake i lysløypa etter hvert uten noen OTB (Over The Bar), og nesten helt nord på øya tok jeg et bilde som viser Tromsø lufthavn og Kvaløya mot sørvest (og meg i et svakt skinn fra lysløypa). Når jeg kom til nordspissen av øya var det blitt helt mørkt, så jeg valgte å sykle asfalten hjem selv om jeg har et godt frontlys. For å få litt kondisjonstrening, valgte jeg å sykle helt til sydspissen av øye via sentrum – for så å sykle langs vestsiden hjem igjen.

En fotosession i sentrum måtte til før sykkelen kom velberget hjem. Det gjorde godt med en variert tur, selv om det er vemodig at sykkelsesongen nok er over for i år. Det var bedre sykkelforhold når jeg i et tidligere blogginnlegg beskrev terrengsykling på toppen av Tromsøya. Da er neste trekk å levere sykkelen til en høstservice hos MX Sport og vente på våren om alt for lenge!

written by Terje Wold

Teksten nedenfor har stått å lese i en rekke nordnorske aviser den siste uka som et leserinnlegg fra meg mtp. AbeliaNord-konferansen 2009 som arrangeres tirsdag og onsdag kommende uke. Jeg gjengir teksten nedenfor der faksimilen nederst er fra avisa Tromsø den 3. november.

Lettet og lovende forlater den unge studenten høgskolen eller universitetet – med studiene bak og mulighetene foran. Verken studenten selv eller framtidige arbeidsgivere mener at læringen slutter når det første vitnemålet er bak glass og ramme, og den første jobben er i boks. På veien til nye utfordringer, større oppgaver og høyere inntekter ligger mer og oppdatert kunnskap.

Livslang læring har blitt den vanlige veien gjennom arbeidslivet for den enkelte av oss. På samme måte kan ny kunnskap bringe oss som fellesskap videre: Nord-Norge har potensialet for større oppgaver, flere arbeidsplasser og mer verdier. Kunnskapsbaserte virksomheter kan bringe oss dit.

Ingen er uenige om at Nord-Norge er en løfterik landsdel, aller minst de som årlig selger 1,7 millioner overnattinger, eksporterer 5.000 tonn tørrfisk hvert år eller ser landsdelens oljealder starte rett utenfor deres egen stuedør. Bak dette bildet ligger det allerede store verdier, og muligheter for enda større verdier.

Hvis vi satser på kunnskapsbasert virksomhet, vil vi skape mer verdier i de tradisjonelle næringene, og vi vil se at helt nye næringer skaper nye arbeidsplasser i nord. Troms Krafts planer om havkraftverk er et godt eksempel på det første, mens de prisbelønte bedriftene Ocean Sounds i Henningsvær og Datakortet i Kirkenes to konkrete historier om det siste.

I havet utenfor Vannøya ønsker energiselskapet Troms Kraft å bygge et kraftverk som skal skape strøm av vind og bølger. Satsningen vil skape lokale arbeidsplasser og gi vertskommunen skatteinntekter. For å strekke seg videre fra vannkraft til vind- og bølgekraft, vil konsernet ta i bruk ny kunnskap.

Tidligere i år fikk tyske Heike Vester tildelt Nordland fylkes næringspris for kvinner, fordi hun startet kunnskapsbedriften Ocean Sounds. Bedriften fikk også utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. På en spennende måte kombinerer denne bedriften biologisk forskning, undervisning og turisme i Lofoten.

Også Datakortet i Kirkenes har fått priser for sine innovasjoner. Denne bedriften er ikke bare selv en kunnskapsbasert bedrift, men de hjelper også andre til å heve sin kompetanse gjennom et landsdekkende nettverk av 300 testsenter som gir undervisning, tester og sertifisering innenfor IKT.

Dette er bare tre konkrete eksempler på bedrifter som bruker ny kunnskap for å skape sin egen og regionens suksess. Selv om vi kunne nevnt flere eksempler, ville heller ikke en komplett liste vært lang nok. Vi har ikke vært flinke nok til å få alle gode krefter til å dra i samme retning for å realisere potensialet i Nord-Norge. Derfor samler vi nå de som produserer kunnskapen, de som skal bruke den for å skape verdier og de som skal legge til rette for en kunnskapsbasert landsdel. Det er det som skjer på AbeliaNord-konferansen i Tromsø i november.”

written by Terje Wold

Jeg ønsker med dette innlegget å klargjøre og binde sammen de elementer som inngår i initiativet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som er under oppseiling. I første omgang kommer det til syne som en konferanse i Tromsø den 10.-11. november, deretter går det over til å bli et prosjekt det neste året for så å forhåpentligvis bli noe varig for landsdelen i årene fremover. Grunnlaget for dette initiativet består av flere pilarer der den mest synlige de siste årene har vært regjeringens Nordområdesatsing. Mer om alt dette nedenfor.

Bakteppe: Regjeringens Nordområdestrategi

Et viktig grunnlag for “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” er regjeringens Nordområdestrategi som har satt et tydelig fokus på kunnskap som en drivkraft og målsetting i nord. Det har satt et positivt preg på mange prosesser i landsdelen, noe altså vårt initiativ følger.

“Jubelkveld for Jonas”, skrev Nordlys den 11. november 2005 i en nettnyhet – dagen etter den nærmest legendariske talen til utenriksminister Jonas Gahr Støre om regjeringens Nordområdesatsing. “600 mennesker hadde klemt seg sammen i universitetets største auditorium for å lytte til utenriksminister Jonas Gahr Støre. De ble ikke skuffet”, stod det å lese i ingressen. Dagens Næringsliv skrev følgende i sin nyhet: “Norge skal bli ledende på kunnskap i Nord. Med tilløp til trampeklapp som svar, leverte utenriksminister Jonas Gahr Støre sine visjoner for Nordområdene i Tromsø torsdag”.

Dermed var suksessen et faktum for Gahr Støre, og det store prosjektet han lanserte i sin tale var visjonen om å bygge kunnskap ved hjelp av prosjektet Barents 2020. I følge Nordlys ga han følgende klare melding: “Barents 2020 kan bli et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Vår ambisjon må være klar: Den er å befeste Norges posisjon som den ledende kunnskapsnasjonen”. I talen er for øvrig ordet “kunnskap” nevnt 23 ganger og “kompetanse” 10 ganger. Den står som en milepæl i Nord-Norge; nærmest som en tidsregning før og etter talen – i alle fall med hensyn til Nord-Norge sin selvtillit og identitet knyttet til regjeringens sterke fokus på Nordområdene.

Den første utgaven av regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem den 1. desember 2006 i Tromsø der det som første setning i forordet står følgende: “Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer”. I kapittel 2 om “Kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling” stør det i første avsnitt: “Regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse”. Det neste trinnet i regjeringens Nordområdestrategi kom 12. mars 2009, også denne gangen i Tromsø. I sin tale ved fremleggelsen sa Jonas Gahr Støre at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og nok en gang står kunnskap sentralt i strategien som fikk navnet “Nye byggesteiner i nord”. Det må nevnes at denne strategien ikke kun er for og i Nord-Norge, men det er et nasjonalt satsingsområde med aktiv kobling utad slik Støre selv har omtalt det her i et møte om EU og Nordområdene i Tromsø i november i fjor.

Kombinasjonen Nordområdesatsing + kunnskap er beholdt, og senest i en kronikk i Nordlys den 4. september i år med tittelen “Fortsatt satsing på Nord-Norge”. Her står det å lese at kunnskap er et nav i Nordområdesatsingen, utdannings- og forskningsinstitusjonene skal styrkes og det er lansert omfattende forskningsprosjekter. Det er ikke til å ta feil av.

Element 1: En konferanse

For å skape et startpunkt med involvering og engasjement i ulike miljøer, arrangeres det en konferansen i Tromsø den 10.-11. november med mottoet: “Vi kan få mer verdi ut av verdiene i nord”. Den samler de som produserer kunnskap, de som ønsker å bruke den og de som skal legge til rette for en slik utvikling.

Nord-Norge er en flott landsdel i positiv utvikling! Den har likevel et forbedringspotensial som kan gi mer utvikling langs flere akser. For det første kan vi skape større verdier i de tradisjonelle næringene i nord. For det andre kan helt nye vekstnæringer skape verdier og arbeidsplasser i landsdelen. Dernest er det mulig å etablere internasjonale bedrifter basert på våre ressurser. Vi snakker om et kunnskapsbasert Nord-Norge.

AbeliaNord-konferansen 2009 er for alle som er opptatt av kunnskap som verdiskaper i nordnorske virksomheter. Det er en lunch-til-lunch konferanse i regi av AbeliaNord som er en gruppe ledere fra kunnskapsbedrifter i Nord-Norge (etablert i 2004). Jeg leder denne gruppen, og dette er vår andre konferanse etter fjoråret der teamet var “kunnskapsbedrifter og integrerte operasjoner” innen olje & gass i nord. I år er det en kunnskapsbasert landsdel som står i fokus med bakgrunn i kunnskapsøkonomiens fremvekst. Konferansen har følgende hovedpunkter:

• Hvordan kan Nord-Norge konkurrere globalt og vinne frem i regionenes kamp om kunnskap og attraktivitet?
• Hvordan kan universiteter og høgskoler være motorer i en kunnskapsbasert landsdel?
• Trenger næringslivet i nord kunnskap for å oppnå vekst?
• Hvordan skape et optimalt investeringsmiljø for kunnskapsbasert virksomhet i Nord-Norge?

Foredragsholdere er ekspedisjonssjef Ola Nafstad (Nærings- og Handelsdepartementet), professor Torger Reve (Handelshøyskolen BI), Adm. direktør Paul Chaffey (Abelia), forskningsleder Martin Gjelsvik (IRIS), rektor Jarle Aarbakke (Universitetet i Tromsø), kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel (Troms Kraft AS) og  daglig leder Berit Laastad (Bedriftskompetanse AS i Bodø). Innledere og deltagere i et debattpanel om kapital og kunnskap er daglig leder Eirik Sørgård (Pronord AS), konserndirektør Liv B. Ulriksen (SpareBank 1 Nord-Norge), direktør Asbjørn Rasch jr. (Innovasjon Norge Troms), direktør Grete Kristoffersen (Næringsforeningen i Tromsøregionen) og adm. direktør Harald Karlstrøm (Origo Nord AS).

Under konferansen presenteres også et nytt forskningsprosjekt som skal videreføre temaet fra konferansen av partner Erik Jakobsen i MENON Business Economics AS i Oslo. Avslutningsvis vil jeg presentere AbeliaNord som et ledernettverk for kunnskapsbasert virksomhet i nord. Møteleder er Ingvild Myhre fra Rådgiverne LOS AS i Oslo, og konferansen arrangeres på Radisson SAS Hotel i Tromsø.

Det er i skrivene stund ca. 70 deltagere, og flere kan komme til, noe som er veldig bra mtp. de små ressursene vi har hatt i markedsføring av konferansen. Program og påmelding finnes her.

AbeliaNord har for øvrig forankring i Abelia som er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter med Paul Chaffey som Adm. direktør. Foreningen er ung i NHO-sammenheng stiftet i 2001, men har allerede rukket å bli den fjerde største med over 800 medlemsbedrifter  (og ca. 32.000 ansatte) der rundt 90 er i Nord-Norge. Veksten er bemerkelsesverdig god for tiden, også her nord. Jeg var så heldig å få være styremedlem fra starten og i fire år til min tjenestetid var ute, og i juni i år ble ringen sluttet ved at jeg ble valgt inn som styreleder etter Grete Faremo.

Element 2: Et prosjekt

Konferansen er et startpunkt for en lengre ferd enn to dager, og derfor skal initiativet føres videre som et forskningsprosjekt mtp. kunnskap som en viktig verdiskaper i Nord-Norge. Resultatet ønskes så brukt i viktige diskusjoner av mer nærings- og kunnskapspolitisk karakter – med mulig kobling tilbake til “Byggesteiner i nord” for å konkretisere regjeringens mål og strategier i nord.

Vårt nordlige prosjekt er forankret i det nasjonale prosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” i regi av professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Jeg har hatt ansvaret for å dra det nordnorske initiativet fra det startet som et idémøte i Tromsø den 20. mai i år med Torger Reve og ulike aktører fra Nord-Norge som deltagere, og jeg jobber nå med å skaffe nødvendig finansiering. Det vil bli involvert forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø og Norut (Tromsø og Alta) der vi avventer svar fra Handelshøgskolen i Bodø.

For nærmere presentasjon av det nasjonale prosjektet, anbefaler jeg et blogginnlegg som Inge Jan Henjesand i Abelia skrev i desember 2008. Abelia er en av initiativtakerne til prosjektet der departementer, organisasjoner og bedrifter finansierer det hele. I følge Henjesand er prosjektet en videreføring av to tidligere nasjonale forskningsprosjekter av norsk næringslivs konkurranseevne og verdiskaping dokumentert i bøkene “Et konkurransedyktig Norge” (1992) og “Et verdiskapende Norge” (2001).

Han skriver videre at vi i den situasjonen norsk økonomi er i nå, må fornye våre forståelsesmodeller av næringsliv og dermed også premissene for næringspolitikken. Prosjektet vil benytte en ny begrepsmessig modell utviklet fra studier av globale kunnskapsintensive næringer og studier av kunnskapsintensive regioner som Silicon Valley og Boston. Her er det forskning og innovasjon som er selve drivkraften. Kommersialisering av nye ideer, produkter og tjenester avhenger imidlertid av at det er tilstrekkelig tilgang til kompetent kapital slik at nye bedrifter klarer å vokse opp. Sammenkoplingen av et innovativt forsknings- og utviklingsmiljø med et kompetent kapital- og kommersialiseringsmiljø skaper en kunnskapsallmenning som tiltrekker seg store multinasjonale bedrifter og alle former for spesialiserte tjenestebedrifter. Modellen har fått navnet “global knowledge hub” og er illustrert i figuren til Torger Reve ovenfor.

For en nærmere presentasjon av det paradigmeskiftet næringslivet nå utsettes for, med overgangen fra industribedriften og næringsklyngene til kunnskapsparadigme, anbefales denne artikkelen fra Torger Reve.

Konferansen presenterer prosjektet som skal ha varighet ut 2010 slik det ser ut i dag. Det vil bli presentert delresultater underveis i prosjektet for å skape involvering, debatt og synlighet. Resultatet vil forhåpentligvis bli benyttet videre i en mer kunnskaps- og næringspolitisk debatt i landsdelen. Vi ønsker å opprette fysiske møteplasser og skape debatt og involvering ved bruk av sosiale medier på Internett.

Element 3: En fremtid

Det er mange andre enn Abelia og “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som omtaler kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Det har mange gjort før, og mange vil også gjøre det i fremtiden. Det vil føre for langt å lage en liste over viktige bidrag. La meg likevel avslutningsvis nevne et par eksempler.

Den 8. september i år hadde rektor Jarle Aarbakke ved UiT en kronikk i Nordlys med tittelen “Kunnskapsbasert vekst i nord” med følgende innledning: “UiT ønsker at utdanning og forskning skal skape vekst for næringslivet i nord. Hvor er arbeidsplassene som etterspør denne kompetansen?” Her berører han bl.a. den viktige samhandlingen mellom akademia og næringslivet. “Studentenes problemstilling må være næringslivets og politikernes problemstilling. Hvordan sørger vi for at ungdom som gjerne vil bli i Nord-Norge etter endt studietid finner en meningsfylt jobb i næringslivet i nord?”. Et betimelig spørsmål som “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” ønsker å se nærmere på. Dette får vi kanskje høre mer om da Aarbakke er foredragsholder på konferansen.

Det andre eksemplet er “Konjunkturbarometer for Nord-Norge” som ved flere anledninger har eksponert temaer innen forskning, innovasjon og kunnskap. Våren 2007 hadde arenabilaget tittelen “Kampen om kompetansen”. I vårens utgave står igjen kunnskap og fremtidens Nord-Norge sentralt der arenabilaget fremstiller ulike scenarioer for Nord-Norge anno 2040. På side 26 i selve konjunkturbarometeret omhandles temaet kompetanse og innovasjon der ingressen sier: “Kunnskap er den viktigste driveren for økonomisk vekst, og landsdelen besitter mye kunnskap. Utfordringen ligger kanskje i at Nord-Norge mangler kompetanse på å utnytte denne kunnskapen og for liten evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap gjennom å følge med utviklingen andre steder”.

Dette sitatet er god egnet som en avslutning på dette blogginnlegget med det ønske at både konferansen og prosjektet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskutere og avklare nettopp den utfordringen som sitatet ovenfor peker på. Med det ønsker jeg velkommen til konferansen, til å følge med på prosjektet og ta del i et mer kunnskapsbasert Nord-Norge i fremtiden!

written by Terje Wold