Infographic, eller infografikk på norsk, er en meget populær og god måte å visualisere informasjon, data og kunnskap på . Jeg kom over infografikken nedenfor hos Jess3 som er et kreativt designbyrå i USA. Den viser den relative størrelsen på populære tjenester på nettet samtidig som proporsjonen til antall mobile brukere vises. En meget god måte å illustrere alt dette på.

Studer og nyt grafikken – og få mer kunnskap!

Jada, jeg vet at mange ikke bryr seg om pågående fotball-VM (i Sør-Afrika for de som ikke har kontakt med virkeligheten for tiden). Men noen av oss følger litt med der, og da er det gode tider for ulike former av sosiale medier – og da spesielt Twitter og Facebook.

La meg derfor kort nevne en smart sak fra The New York Times: Klikk på bildet nedenfor, og du føres til et nettsted som viser hvilken spiller som er nevnt flest ganger på Facebook pr. dag under hele VM-perioden. Så langt i dag (6. juli) er det Diego Forlán fra Uruguay som er nevnt flest ganger; helt sikkert fordi de spilte mot Nederland i kveldens semifinale (og dessverre tapte). Jeg regner med at dere lett ser hvem som kommer på de neste plassene. Nyttig? Ikke nødvendigvis. Men nødvendigvis ganske kult. 

Og hvis du lurer på hva en vuvuzela er, har jeg nylig blogget om det her. Hvis ikke, blås i det!

Har du hatt abstinens de siste par dagene i påvente av kvartfinalene i fotball-VM? To dager uten kamper er hardt for mange denne tiden. I dag er sirkuset i gang igjen med kvartfinalene, og med det får du noe elsket/hatet (stryk det som ikke passer) på kjøpet: Vuvuzela!

La meg derfor så et slag for dette flotte/fæle (igjen, du bestemmer) instrumentet ved å vise en god figur over dets historie. Dermed får du med det litt kunnskap mens du nyter/lider deg gjennom kampene. Før jeg slipper denne lange historien (bokstavelig talt) til, kan jeg vise definisjonen av vuvuzela fra Wikipedia:

En vuvuzela (på setswana kalt lepatata) er et sørafrikansk blåseinstrument på rundt en meters lengde, som vanligvis brukes av supportere på fotballkamper i Sør-Afrika. De krever en betydelig leppe- og lungestyrke for å blåses, og lager en høy, monoton lyd, som en tåkelur eller en elefant

Før jeg går videre, må jeg bare referere følgende omtale av vuvuzelaen fra Wikipedia: “Vuvuzelaene har vært kontroversielle. De har blitt knyttet til permanent støy-indusert hørselstap, vurdert som en mulig sikkerhetsrisiko fordi tilskuere ikke kan høre evakueringsbeskjeder og ansett å spre forkjølelse- og influensasmitte i større skala enn hosting og roping. Dyrevernorganisasjoner har uttrykt bekymring for at støyen vil skremme kjæledyr slik at de rømmer. Kommentatorer har beskrevet lyden som «irriterende» og har sammenlignet den med «en flokk støyende elefanter», «en øredøvende gresshoppesverm», «ei geit på vei til slakting» og «en gigantisk bikube full av veldig sinte bier». NRK Dagsrevyen viste en måling av lyden fra to vuvuzela til 127,4 decibel. Flere klubber har forbudt bruk av instrumentet på sine kamper.”

Det finnes forresten svært mange ressurser på Internett knyttet til et søk på vuvuzela. Du kan f.eks. teste ut en virtuell vuvuzela her, du kan høre den utrolige støyen på en VM-kamp hos TV2 her og du kan laste ned en lydapplikasjon til din iPhone her.

Vel, så til det jeg egentlig skulle formidle før jeg startet med all utenomsnakkingen. Studer figuren nedenfor nøye, den gir mye kunnskap om noe du elsker/hater. Dette er kanskje mer enn det du ønsker å vite om denne (u)lyden, men her den i alle fall. Inspirasjonen hentet jeg fra et blogginnlegg på Mashable.

Forresten: Akkurat nå vant Uruguay straffesparkkonkurransen over Ghana. Utrolig trist for Ghana og afrikansk fotball – spesielt fordi de brant et straffespark på overtid i andre ekstraomgang. Og kjedelige Nederlang slo flotte Brasil med all mulig flaks. Jeg må nesten ty til den berømte uttalelsen til trenerlegenden Bill Shankly i mitt favorittlag Liverpool FC: “Some people believe football is a matter of life and death. I’m very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that.” Da er det bare å håpe at Argentina vinner hele VM-sirkuset! Heia Maradona!

Det er med glede vi lanserte Yoobits med pressekonferanse den 22. juni i Tromsø; dvs. vår smarte løsning for sikker lagring og enkel deling på Internett. La meg nå fortelle litt av denne historien, så heng på om du ønsker å vite mer om bakgrunn, lansering og fremtid for Yoobits. 

FoU-bakgrunn: Fra UiT til Invenia

Det hele startet som en forstudie i Invenia høsten 2005 der vi undersøke om det teknisk og markedsmessig lot seg gjøre å anvende forskning fra Universitetet i Tromsø til sikker lagring, deling og samarbeid på Internet. På det tidspunktet var dette nokså ukjent bruk av nettet, og det fantes kun en håndfull lite kjente tjenester. Vi valgte likevel å gå videre da jeg hadde en følelse av at dette ville komme selv om vi ikke så et voksende marked da. Og vi tok ikke feil hvis vi skuer ut på nettet nå for tiden.

For å gjøre en lang historie kort, så har vi brukt tiden på å beskrive, designe, utvikle og teste en kompleks løsning for kryptert lagring og deling på Internett. Vi ansatte også forskere en periode i overgangen mellom forskning og utvikling. Det finnes konkurrenter i dag, men få er i nærheten når det gjelder sikkerhet som for tiden er i fokus på nettet. Det høres kanskje ut som lang tid, men det tar tid å bryte nytt land og være helt i teknologifronten – og vi har møtt mange tekniske problemer underveis. To ganger har vi kastet store deler av kodebasen pga. ny teknologi og andre forhold, og i dag er det lite av forskningen som er del av produktet da alt er utviklet fra scratch. Det var likevel et viktig grunnlag for vår satsing.

Det å gå veien fra forskning til marked er ikke en rett linje fra A til B, men har likevel vært en spennende og lærerik vei – om enn veldig krevende for en mindre bedrift som Invenia. Det får være tema for et annet blogginnlegg en vakker dag.

Pressekonferansen: Startskuddet

Så tilbake til nåtiden: Tirsdag 22. juni holdt vi pressekonferanse der jeg kort innledet med FoU-bakgrunnen nevnt ovenfor. Så overtok rektor Jarle Aarbakke fra UiT med et glimrende innlegg om viktigheten av økt samarbeid mellom forskning og næringsliv – som vi er et eksempel på. På vanlig måte hadde han et engasjert og kunnskapsrikt innlegg, og vi fikk ros for vår satsing på denne type kunnskapskobling.

Jeg presenterte så kampanjeweb, nettsider og produkt før Adm. direktør Siw Bang Larsen i Pronea fortalte om det strategiske samarbeidet vi har hatt med dem. De så en prototyp av produktet i fjor, og innledet et samarbeid for å få utviklet en versjon av Yoobits som er integrert i Windows Utforsker – derav versjonen Yoobits Explorer som i praksis er en nettdisk som bl.a. skal brukes i deres fiberbaserte Bynett. Det gir en ultrarask nettdisk fordi deres brukere har 100 Mbps, og dermed kan Yoobits Explorer erstatte lokale USB-disker og andre varianter hjemme. Dette er noe næringslivet også ønsker.

Vi fikk fin pressedekning hos NRK Troms, Nordlys, iTromsø og andre aviser. 

Det må nevnes at vi allerede i februar 2009 lanserte første del av produktet, dvs. det som i dag kalles Yoobits Desktop. Vi har brukt tiden etter det til å videreutvikle det sammen med Pronea, og lanseringen sist uke er i så måte en markering på at vi endelig er klare til å satse tungt i markedet.

Kampanjeweb: Med Ketil Høegh i front

Vi har hatt et godt samarbeid med HK Reklamebyrå i Tromsø før lansering der de har vært med på å utvikle ulike forhold, bl.a. en kampanjeweb for å formidle budskapet på en enkel måte. Og hvilken bedre formidler kan man finne enn den kjente og kjære skuespilleren Ketil Høegh kjent fra ulike roller på TV og teater med daglig tilknytning til Hålogalant Teater i Tromsø. Han representerer det nordnorske samtidig som han er nasjonal. Han kan spille ulike roller, fra skjemt til alvor – og han bruker sitt talent på ulike måter. Ekte inspirasjon og skaperglede! Gleden var derfor stor når han sa ja til å fronte vår lanseringskampanje, og resultatet finnes på www.draogslipp.no.

Her kan man se filmen eller laste ned Yoobits direkte. Og om man nøler, og ikke gjør noe, så sitter bare Ketil der og sysler med sine ting på PCen. Tålmodig som han er. Dra og slipp er for øvrig vår enkle bruksanvisning for produktet – og vårt merkevareløfte overfor kundene. Enkelt og greit!

Nettsider: Her er produktet

Så til rosinen i pølsa: Produktet og nettstedet www.yoobits.com som presenterer ulike forhold rundt løsningen og selskapet. Her vil jeg bare overlate til leseren å selv ta turen innom nettstedet – som også peker videre til våre supportsider som vi håper våre kunder vil like.

Følg oss på Twitter og Facebook

Vi bruker naturligvis sosiale medier, og i første omgang har vi etablert oss med Twitter og Facebook. Følge oss gjerne der ved å klikke på disse to navnene i foregående setning. Vi har også en kanal på YouTube for å legge ut videoer med instruksjon, opplæring og annet – og den vil komme om ikke lenge når vi får fylt den med innhold. Vi kommer også på LinkedIn etter hvert.

Fremtiden for Yoobits

Vi har en lang og kronglete vei bak oss for å komme hit. Men det har vært verdt det. Vi er nemlig sikre på at vi har et produkt for fremtiden, og vi starter om kort tid med å utvikle en webversjon av Yoobits, noe som vil åpne et ennå større marked og gjøre oss plattformuavhengige. Vi har også sett på en applikasjon for Facebook, noe som kan åpne et globalt marked om vi ønsker å gå den veien. Mer om det ved en annen anledning.

Jeg gir meg med dette, og håper du har lyst til å følge oss i tiden fremover! Last ned og test Yoobits hvis du ikke har gjort det allerede! Vi er i betaversjon, og trenger testbrukere før vi lanserer en kommersiell versjon til høste. På forhånd takk! :-)

Jeg ønsker med dette å formidle at jeg ble valgt inn som styremedlem i Posten Norge AS på generalforsamlingenen den 25. juni. Her ble Arvid Moss fra Norsk Hydro gjenvalgt som styreleder i tillegg til tre nye styremedlemmer, deriblant meg. Styret består nå av følgende medlemmer:

• Arvid Moss (styreleder): Konserndirektør Norsk Hydro, Corporate Strategy and Business Development
• Eli Arnstad  (nestleder): Rådgiver
• Sigbjørn Molvik: Lærer, medlem av fylkestinget i Telemark
• Gøril Hannås: Førsteamanuensis/Ph.D
• Terje Wold: Adm. direktør i Invenia AS
• Randi B. Sæterhagen: Rådgiver, selvstendig næringsdrivende

Ansattes representanter:

• Odd Christian Øverland: Forbundsleder Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund
• Annemarie Elstner: Divisjonstillitsvalgt i Logistikk for Postkom
• Paul Magnus Gamlemshaug: Divisjonstillitsvalgt Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund
• Judith Olafsen: Forbundsstyremedlem Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund

Posten Norge AS er et statlig eid aksjeselskap der Samferdselsdepartementet forvalter det statlige eierskapet med samferdselsministeren som generalforsamling. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa uttalte i forbindelse med styrevalget at med en kombinasjon av fornyelse og kontinuitet, og den samlede kompetanse hos styremedlemmene, har Postens styre en sammensetning som er godt tilpasset selskapets utfordringer framover.

Min kjernekunnskap er på områder som IKT, kommunikasjon og sosiale medier – i tillegg til kunnskapsrelaterte forhold knyttet til mitt verv som styreleder i Abelia. Jeg ser frem til å delta som styremedlem i et stort og spennende selskap som omfatter strategiske utfordringer kombinert med samfunnsmessig ansvar.

Mer informasjon:

• http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/pressesenter/pressemeldinger/2010/arvid-moss-gjenvalgt-som-styreleder-i-po.html?id=610311
• http://www.postennorge.no/Forside/61066.cms

Mitt forrige blogginnlegg omhandlet bruk av sosiale medier i departementene. La meg fortsette med nok et god eksempel på hvordan myndighetene jobber med sosiale medier for tiden: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppgave av FAD å utvikle en veileder i bruk av sosiale medier i forvaltningen. Veilederen skal i følge Difi gi statlige etater råd om hva de bør tenke gjennom og ha et bevisst forhold til hvis de skal ta i bruk sosiale medier.

I et innlegg på Difi sine nettsider står det å lese følgende:

Målet med veilederen er ikke å lage statlige retningslinjer for sosiale medier, men å gi noen råd om hva offentlige virksomheter bør være bevisst på når de eventuelt tar sosiale medier i bruk. Forvaltningen er mangfoldig og virksomhetene har ulike målgrupper, fagområder og problemstillinger å håndtere. Utgangspunktet for veilederen er at offentlig forvaltning likevel har noen felles og spesielle utfordringer med tanke på å tilpasse seg de nye mediene, og møter ofte på problemstillinger knyttet til arkivlov, personvern, saksbehandling, ressursbruk etc. Dette er noen av temaene veilederen vil behandle.

De har lansert en blogg der alle som har synspunkter, erfaringer eller meninger om hvordan offentlig forvaltning bør forholde seg til sosiale medier kan gi innspill. I tillegg gjør Difi dybdeintervjuer med utvalgte virksomheter og i kunnskapsmiljøer utenfor forvaltningen. På denne måten vil de samle erfaringer og kartlegge behov statlige etater har for bistand og råd på området. Dermed kombinerer de sosiale medier med tradisjonelle metoder i sitt arbeid.

Det å utarbeide en veiledning for bruk av sosiale medier, er noe enhver virksomhet bør gjøre – offentlig som privat. Selv om stadig flere gjør det, har flertallet ikke kommet i gang ennå. En undersøkelse blant nordnorske bedrifter, utført som en del av arenabilaget (om sosiale medier) til vårens “Konjunkturbarometer for Nord-Norge”, kom det frem at 6 av 10 bedrifter ikke har utarbeidet en slik veileder. Blant bedrifter med mindre enn 5 ansatte har kun 5 % utarbeidet dette. Jeg vet det godt fordi jeg var redaktør for dette bilaget, noe du kan lese mer om i et blogginnlegg her.

Veilederen, som er planlagt utgitt til høsten, har naturligvis fokus på offentlig sektor. Jeg er imidlertid sikker på at den blir nyttig også for bedrifter og andre som arbeider med det samme – og det er det som nevnt mange som må gjøre. Så her er det bare å følge med til høsten!

I begynnelsen av juni meldte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) at de har fått utarbeidet en rapport om departementenes bruk av sosiale medier. Arbeidet er gjennomført i regi av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo, og rapporten er skrevet av fem mastergradsstudenter med følgende problemstilling:

Hvordan kan departementene bedre utnytte potensialet som ligger i sosiale medier?

For å svare på dette har de sett nærmere på hvordan departementene bruker sosiale medier i dag, og hva som er evt. muligheter og fallgruver ved fremtidig bruk. I hht. rapporten er dette undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer og litteratursøk med tillegg av et konkret eksempel for å finne ut om sosiale medier kan brukes til å fronte et spesifikt tema; her avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette er med andre ord en klassisk metode for en masteroppgave.

Konklusjonen er at det er store variasjoner i hvor mye de ulike departementene tar i bruk sosiale medier. Noen bruker flere ulike kanaler og baner vei for andre, mens andre ikke satser i det hele tatt. Det er etter rapportens mening et stort potensial i bruk av sosiale medier for departementene, men de påpeker riktig at det må finnes en plan og en bevissthet for en slik satsing. De gir følgende anbefalinger for departementer som ønsker å bruke sosiale medier:

• Bruk sosiale medier tema-/prosjektbasert
• Ha en klar strategi
• Velg medium med omhu
• Sørg for at nok ressurser er satt av til å gjennomføre med stil
• Tenk aktivt dialog!

I tillegg gis noen anbefalinger til FAD og DIFI mtp fremtidige felles retningslinjer:

• Juridiske problemstillinger: Journalføring, offentlighetsloven og utenlandsk lov
• Redaktørplakat: Hvordan forholde seg til brukerskapt innhold?
• Personlig bruk: Hvordan skal ansatte opptre på sosiale medier?

Selv om dette er en masteroppgave, og ikke en profesjonell konsulentrapport, synes det å være et godt stykke arbeid som forhåpentligvis vil være nyttig for departementene. Videre formidler den mye god kunnskap om bruks av sosiale medier i det offentlige. 

Til slutt vil jeg si at dette er nyttig lesing også for bedrifter som skal gå i gang med sosiale medier. Jeg har tidligere blogget om vårens arenabilag (hvor jeg var redaktør) til Konjunkturbarometer for Nord-Norge i regi av SpareBank 1 Nord-Norge, og denne masteroppgaven utfyller mye av det som er sagt der.

Hele rapporten kan du lese her. God lesing! :-)

Det er en kjensgjerning at insentiver motiverer mennesker til å gjøre en bedre jobb, både privat og profesjonelt. Det er også en utbredt oppfatning at bonuser – ofte i form av penger – vil gi bedre resultater. Spørsmålet er om det gjelder i alle sammenhenger, og da spesielt for kunnskapsarbeidere?

Denne kule animasjonsvideoen med imponerende tegneferdigheter og en meget god kommentator gir deg svaret. Mulig du blir overrasket. Se og avgjør selv!

Dette er en nyhet som ikke nødvendigvis trenger sitt eget blogginnlegg – fordi den er publisert av Abelia selv i dag. Men som stolt styreleder velger jeg å nevne at styret har følgende sammensetning det neste året: 

• Terje Wold, Adm. dir. Invenia, (styreleder)
• Kristen Ulveseter, Direktør Det Norske Veritas (nestleder)
• Ivan C. Burkow, Adm. dir. NORUT
• Kari Gjetrang, Adm. dir. Expology
• Sigurd Grytten, Adm. dir. Burson-Marsteller
• Ragnar Kårhus, Leder Telenor Norge
• Berit Laastad, Daglig leder Essensi Utvikling
• Anngjerd Pleym, Forskningssjef SINTEF
• Eva S. Dugstad, Adm. dir. Institutt for energiteknikk

Jeg skal med andre ord lede åtte kompetente styremedlemmer som kommer fra mange spennende kunnskapsbedrifter i Norge; store som små. Abelia – en drivkraft for kunnskapssamfunnet.

Er du en av de som har kastet deg på den nye Internet-bølgen med lokasjonsteknologi som for tiden er mest kjent gjennom Foursquare, Gowalla, Brightkite og Loopt? Da føler du nok at du er langt fremme, en tidlig bruker av lokasjonstjenester og en av de som lever i tiden – som en kjent reklame sier det. Jeg tester selv ut de to førstnevnte for tiden, så jeg føler meg jo litt der. Det inngår i det som kalles sosiale medier.

Men jeg må nok skuffe de som tror at dette er en ny teknologi. Faktisk har mennesker benyttet det i flere tusen år – fra tidlige røyksignaler til dagens Internett. Her om dagen falt jeg over en artikkel som illustrerer dette poenget med en veldig god figur som vist nedenfor. God studie!

Hvis du vil vite mer om sosiale medier, kan du lese mitt blogginnlegg om arenabilaget til vårens Konjunkturbarometer for Nord-Norge som hadde det som tema.