En (daglig) dose Terje Wold

Det er en kjensgjerning at insentiver motiverer mennesker til å gjøre en bedre jobb, både privat og profesjonelt. Det er også en utbredt oppfatning at bonuser – ofte i form av penger – vil gi bedre resultater. Spørsmålet er om det gjelder i alle sammenhenger, og da spesielt for kunnskapsarbeidere?

Denne kule animasjonsvideoen med imponerende tegneferdigheter og en meget god kommentator gir deg svaret. Mulig du blir overrasket. Se og avgjør selv!

written by Terje Wold

Dette er en nyhet som ikke nødvendigvis trenger sitt eget blogginnlegg – fordi den er publisert av Abelia selv i dag. Men som stolt styreleder velger jeg å nevne at styret har følgende sammensetning det neste året: 

• Terje Wold, Adm. dir. Invenia, (styreleder)
• Kristen Ulveseter, Direktør Det Norske Veritas (nestleder)
• Ivan C. Burkow, Adm. dir. NORUT
• Kari Gjetrang, Adm. dir. Expology
• Sigurd Grytten, Adm. dir. Burson-Marsteller
• Ragnar Kårhus, Leder Telenor Norge
• Berit Laastad, Daglig leder Essensi Utvikling
• Anngjerd Pleym, Forskningssjef SINTEF
• Eva S. Dugstad, Adm. dir. Institutt for energiteknikk

Jeg skal med andre ord lede åtte kompetente styremedlemmer som kommer fra mange spennende kunnskapsbedrifter i Norge; store som små. Abelia – en drivkraft for kunnskapssamfunnet.

written by Terje Wold

I dag lanserte SpareBank 1 Nord-Norge sitt halvårlige Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Det ble presentert av Adm. direktør Hans Olav Karde på et frokostmøte i bankens lokaler i Tromsø. Det ble samtidig lansert i Bodø av Viseadm. direktør Oddmund Åsen samt flere steder i landsdelen utover dagen. Dette er for øvrig 30. utgave i rekken, så det er blitt en kjent varemerke med lang tradisjon. Hvis du vil vite litt mer om det, skrev jeg i går et lite blogginnlegg i påvente av dagens fremleggelse.

Så til saken: Konjunkturbarometeret har alltid et bilag som tar opp et viktig tema i tiden, noe som kalles “ARENA”. I denne utgaven var temaet sosiale medier, og jeg fikk i vinter det ærefulle oppdraget med å være redaktør med det faglige ansvaret for det store spørsmålet: “Hva er sosiale medier"?”. Resultatet er et dokument på 20 sider som er stiftet fast inne i barometeret – for de som har papirutgaven. Rød Tråd AS har ansvaret for design og produksjon av disse to dokumentene, og i år har de også bidratt faglig da sosiale medier er hjemmebane for et kommunikasjonsbyrå.

Det var ikke selvsagt hvordan årets tema skulle løses da sosiale medier er et område med mange stemmer og synspunkter. Løsningen ble en kombinasjon av teori og praksis med tillegg av en omfattende spørreundersøkelse blant nordnorske bedrifter. I lederen min har jeg omtalt innholdet slik:

ARENA ser nærmere på sosiale medier, og hvordan nordnorske bedrifter forholder seg til denne utviklingen. Det er et ungt område i rask utvikling, og det er derfor mye vi ønsker å fortelle. Mye må dessverre utestå av plassmangel, men vi håper å gi et overblikk som gir kunnskap og motivasjon til å fortsette reisen på egen hånd. Det gjør vi ved å kombinere fire faglige tema med nyttige tips, gjesteinnlegg og gode eksempler fra Nord-Norge. Sistnevnte viser hvordan fire virksomheter bruker slike tjenester på ulikt vis. To av disse er fra kulturnæringen, som tidlig så muligheten til å skape engasjement og nettverk på nye måter. Vi har også tatt temperaturen på nordnorske bedrifter og presenterer en fersk spørreundersøkelse om bruk av sosiale medier.

Resten av lederen kan leses her eller ved å åpne PDF-utgaven her. La meg ikke avsløre mer her og nå, men overlater til den enkelte å søke mer kunnskap i selve dokumentet. Se også på det spesielle designet som Rød Tråd har gitt arenabilaget med sine mange små detaljer; f.eks. ti tweets fra ti land etter at jeg ba nettet definere begrepet “sosiale medier” med inntil 140 tegn. Det kom mange forslag, og ti gode kan du lese i bilaget. Disposisjonen ble som følger:

Her går vi altså fra teori på side 4 til praksis på side 16 med fire eksempler og en spørreundersøkelse underveis. For å gå fra ord til handling, foreslår ARENA et eget rammeverk for sosiale medier som er en stegvis prosess fra forretningsmessig forankring til praktisk bruk. Det må naturligvis fylles med mer innhold i den enkelte virksomhet, men jeg håper det kan danne en ramme og ledetråd for arbeidet. Jeg kan jo også nevne at vi har brukt sosiale medier aktivt i utarbeidelsen av bilaget, og på den måten vist at det er mulig å ta egen medisin. I alle fall i dette tilfellet.

Målet har vært å spre kunnskap, interesse og entusiasme for sosiale medier i det nordnorske landskapet. Jeg håper også at mange andre utenfor landsdelen kan finne nytte i innholdet som er skapt. Selv om mitt fokus er arenabilaget, vil jeg sterkt anbefale å lese konjunkturbarometeret som er hovedinnholdet. Det har som vanlig fått mange presseoppslag, både på nett og papir. Et søk på Google vil gi det du trenger der hovedessensen er som følger hentet fra lederen til Hans Olav Karde: “De globale konjunkturene har svingt kraftig gjennom nedgangskonjunkturen, men Norge og spesielt Nord-Norge ble som forventet rammet i liten grad. Tilbakeslaget i Norge har vært mindre enn i mange andre OECD-land, og Nord-Norge er den regionen som har klart seg best”. Det er gode nyheter!

Til slutt: En spesiell takk til Simen G. Fangel i Rød Tråd som var med i redaksjonen, og som på en fin måte bidro med innsikt, kreativitet og innholdsproduksjon. Takk også til Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia og professor Arne Krokan ved NTNU for gode gjesteinnlegg, og øvrige faglige bidragsytere og kilder slik det er behørig omtalt på side 3 i bilaget. Også takk til de 309 som svarte på vår store spørreundersøkelse om sosiale medier blant nordnorske bedrifter! Invitasjonen ble formidlet via epost, sosiale medier og et blogginnlegg jeg skrev i mars.

Helt til slutt; her er tre av ti tweets som definerer sosiale medier hentet fra bilaget:

Visste du forresten at Twitter kan nytes til kaffen? Som tweets, ikke sweets.

God lesing!

written by Terje Wold

I dag hadde jeg den store gleden av å få ønske H.K.H. Kronprins Haakon velkommen til “Næringslivskonferansen NÅ” i Oslo arrangert av Abelia som er NHOs landsforening for IKT- og kunnskapsbedrifter. Det er ikke alle konferanser forunt å bli beæret med deltagelse fra kronprinsen, og det var med glede og ærbødighet jeg ønsket velkommen som styreleder i Abelia. Dette etter at Adm. direktør Paul Chaffey (i midten) hadde tatt imot bilkortesjen og ledet kronprinsen inn i konferansesenteret. Nærmest kamera ses Tarje Bjørgum som er politisk rådgiver i Abelia, og en primus motor for konferansen.

Senere på dagen tok vi også imot nærings- og handelsminister Trond Giske på tilsvarende måte, og dermed fikk konferansen besøk av to viktige personer. Det må bety at konferansen hadde et viktig tema, noe jeg kommer tilbake til i et eget blogginnlegg når mer informasjon foreligger om kort tid.

Kongehuset har for øvrig lagt ut en nyhet på sine nettsider om kronprinsen sin deltagelse på konferansen med en kort video og et par bilder.

written by Terje Wold

Som et ledd i AbeliaNord-konferansen 2009, er det skrevet tre avisinnlegg. Det første hadde tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial” (skrevet av meg) mens det andre hadde overskriften “Flere hovedkontor i Nord-Norge for å styrke kunnskapskapitalen i nord” (skrevet av Berit Laastad). Nå, etter at konferansen er tilbakelagt med suksess, har det siste innlegget funnet veien ut til mange nordnorske aviser. Det har tittel som angitt i overskriften til dette blogginnlegget, og er skrevet av meg med tekst som angitt nedenfor.

Hvis vi skal satse på fisk, olje og reiseliv alene, vil Nord-Norge stagnere. Disse ressursene er riktig nok verdifulle, men hvis vi skal få fullt utbytte av denne naturgitte kapitalen, kan vi ikke kun være en råvareprodusent. Det skjer mye med fisken etter at den kommer opp fra havet og før den havner på middagsbord verden over. Oljen og gassen har en lang vei fra sokkelen til europeiske radiatorer, og ingen turister kjører direkte fra Frankfurt til Finnmark. Alt som skjer i mellomtiden, med både fisken, oljen, gassen og turisten, kan skape flere arbeidsplasser og større verdier Nord-Norge.

For at vi skal få fullt utbytte av både disse og andre verdier i landsdelen, må vi bygge og ta i bruk kunnskap. Det ble den overordnede konklusjonen fra AbeliaNord-konferansen som ble arrangert i Tromsø i forrige uke. Her samlet vi rundt 80 engasjerte næringslivsledere, politikere, forskere og studenter som alle har et felles prosjekt: En kunnskapsbasert landsdel som skaper større verdier.

Både deltakerlisten i seg selv, virksomhetene de representerer og ikke minst innleggene flere av dem holdt under konferansen, forteller om en landsdel med et svært stort potensial. Det skyldes ikke minst de råvarene og naturgitte fordelene vi forvalter i nord.

Den viktigste utfordringen vi fikk i konferansen, er imidlertid at vi må satse. All gevinst eller verdiøkning krever nemlig investering på forhånd. Dersom du skal selge en bolig med gevinst, må du kjøpe den noen år tidligere. Dersom du skal ha aksjeutbytte, må du først skaffe deg aksjene. Slik er det også med verdiskapingen i nord: Den krever investering, og vi må investere i kunnskap.

Nettopp fordi dette er et langsiktig arbeid, var konferansen bare startskuddet for et større forskningsprosjekt om kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø, Handelshøgskolen i Bodø og Norut skal sammen med aktører fra næringslivet se hvilke tiltak og strategier som gir nye, varige og verdifulle arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark.

Resultatene fra dette forskningsprosjektet vil bli viktige i diskusjoner om nærings- og kunnskapspolitikk, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De første konklusjonene vil sannsynligvis prege neste års AbeliaNord-konferanse. Der bør du altså være, det vil uten tvil være en god investering, både for deg selv, din bedrift og for landsdelen!”

written by Terje Wold

Sist uke skrev jeg et leserinnlegg i nordnorske aviser med tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial”. Det vektla at landsdelen kan skape mer verdi av verdiene i nord ved å øke kunnskapsinnholdet i både tradisjonelle og nye næringer. I et påfølgende innlegg har daglig leder Berit Laastad ved Bedriftskompetanse AS i Bodø skrevet et innlegg med overskriften “Hovedkontor i Nord-Norge” med tekst som gjengitt nedenfor. Det vil komme et tredje leserinnlegg etter AbeliaNord-konferansen 2009 den 10. og 11. november i Tromsø der temaet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskuteres.

Det finnes mange gode eksempler på at Nord-Norge er mye mer enn filialenes landsdel. En rekke virksomheter har beslutningsmyndighet, ansvar – og dermed også kunnskapen i nord. Konsernet Elektro AS er en av landets største privateide tekniske entreprenører, der flere enn 350 medarbeidere leverer tjenester til alt fra private hjem til store petroleumsfelt. Helt siden starten i 1946 har konsernets base vært i Bodø. Fra sitt hovedkontor i den samme byen skaper selskapet DIPS AS en digital revolusjon på norske sykehus, der papirløse pasientjournaler skaper en enklere og mer effektiv arbeidsdag. Et annet godt eksempel er SpareBank 1 Nord-Norge, som har 81 kontorer i 66 nordnorske kommuner, i tillegg til kontorene på Svalbard og i Nordvest-Russland. Hovedkontoret som binder det hele sammen, ligger i Tromsø. Fra det nordligste fylket kan det være verdt å trekke fram det nordnorske oljeselskapet North Energy med hovedkontor i Alta.

Andre virksomheter har styret, eierne og kapitalen utenfor landsdelen – eller sågar landets grenser, mens Nord-Norge betjenes med et lokalkontor. Viktige strategiske vurderinger og beslutninger av muligheter skjer imidlertid som regel på hovedkontorene, noe som bidrar til at interessante stillinger og kompetanse blir plassert utenfor vår landsdel. Dermed går vi glipp av den kapitalen som vil bety mye når vi skal forme landsdelens framtid: Kunnskapskapitalen.

På veien mot framtidens Nord-Norge må vi gjøre listen over nordnorske hovedkontor mye lengre. Vi ønsker ikke på noen måte å stenge noen filialer, snarere trenger vi å styrke de som allerede finnes samt åpne langt flere hovedkontor. Veien til en landsdel med større verdiskapning går blant annet gjennom å øke kunnskapskapitalen i nord. Et viktig steg i denne retningen skjer på AbeliaNord-konferansen. Da setter politikere, næringslivsledere, investorer og forskere seg ned for å gjøre Nord-Norge til noe langt større enn filialenes landsdel. Konsekvensen av å bygge en kunnskapsbasert landsdel kan være at det i framtiden blir vanlig å reise nordover for å være med der beslutningene fattes og strategiene legges.”

written by Terje Wold

Teksten nedenfor har stått å lese i en rekke nordnorske aviser den siste uka som et leserinnlegg fra meg mtp. AbeliaNord-konferansen 2009 som arrangeres tirsdag og onsdag kommende uke. Jeg gjengir teksten nedenfor der faksimilen nederst er fra avisa Tromsø den 3. november.

Lettet og lovende forlater den unge studenten høgskolen eller universitetet – med studiene bak og mulighetene foran. Verken studenten selv eller framtidige arbeidsgivere mener at læringen slutter når det første vitnemålet er bak glass og ramme, og den første jobben er i boks. På veien til nye utfordringer, større oppgaver og høyere inntekter ligger mer og oppdatert kunnskap.

Livslang læring har blitt den vanlige veien gjennom arbeidslivet for den enkelte av oss. På samme måte kan ny kunnskap bringe oss som fellesskap videre: Nord-Norge har potensialet for større oppgaver, flere arbeidsplasser og mer verdier. Kunnskapsbaserte virksomheter kan bringe oss dit.

Ingen er uenige om at Nord-Norge er en løfterik landsdel, aller minst de som årlig selger 1,7 millioner overnattinger, eksporterer 5.000 tonn tørrfisk hvert år eller ser landsdelens oljealder starte rett utenfor deres egen stuedør. Bak dette bildet ligger det allerede store verdier, og muligheter for enda større verdier.

Hvis vi satser på kunnskapsbasert virksomhet, vil vi skape mer verdier i de tradisjonelle næringene, og vi vil se at helt nye næringer skaper nye arbeidsplasser i nord. Troms Krafts planer om havkraftverk er et godt eksempel på det første, mens de prisbelønte bedriftene Ocean Sounds i Henningsvær og Datakortet i Kirkenes to konkrete historier om det siste.

I havet utenfor Vannøya ønsker energiselskapet Troms Kraft å bygge et kraftverk som skal skape strøm av vind og bølger. Satsningen vil skape lokale arbeidsplasser og gi vertskommunen skatteinntekter. For å strekke seg videre fra vannkraft til vind- og bølgekraft, vil konsernet ta i bruk ny kunnskap.

Tidligere i år fikk tyske Heike Vester tildelt Nordland fylkes næringspris for kvinner, fordi hun startet kunnskapsbedriften Ocean Sounds. Bedriften fikk også utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. På en spennende måte kombinerer denne bedriften biologisk forskning, undervisning og turisme i Lofoten.

Også Datakortet i Kirkenes har fått priser for sine innovasjoner. Denne bedriften er ikke bare selv en kunnskapsbasert bedrift, men de hjelper også andre til å heve sin kompetanse gjennom et landsdekkende nettverk av 300 testsenter som gir undervisning, tester og sertifisering innenfor IKT.

Dette er bare tre konkrete eksempler på bedrifter som bruker ny kunnskap for å skape sin egen og regionens suksess. Selv om vi kunne nevnt flere eksempler, ville heller ikke en komplett liste vært lang nok. Vi har ikke vært flinke nok til å få alle gode krefter til å dra i samme retning for å realisere potensialet i Nord-Norge. Derfor samler vi nå de som produserer kunnskapen, de som skal bruke den for å skape verdier og de som skal legge til rette for en kunnskapsbasert landsdel. Det er det som skjer på AbeliaNord-konferansen i Tromsø i november.”

written by Terje Wold

Jeg ønsker med dette innlegget å klargjøre og binde sammen de elementer som inngår i initiativet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som er under oppseiling. I første omgang kommer det til syne som en konferanse i Tromsø den 10.-11. november, deretter går det over til å bli et prosjekt det neste året for så å forhåpentligvis bli noe varig for landsdelen i årene fremover. Grunnlaget for dette initiativet består av flere pilarer der den mest synlige de siste årene har vært regjeringens Nordområdesatsing. Mer om alt dette nedenfor.

Bakteppe: Regjeringens Nordområdestrategi

Et viktig grunnlag for “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” er regjeringens Nordområdestrategi som har satt et tydelig fokus på kunnskap som en drivkraft og målsetting i nord. Det har satt et positivt preg på mange prosesser i landsdelen, noe altså vårt initiativ følger.

“Jubelkveld for Jonas”, skrev Nordlys den 11. november 2005 i en nettnyhet – dagen etter den nærmest legendariske talen til utenriksminister Jonas Gahr Støre om regjeringens Nordområdesatsing. “600 mennesker hadde klemt seg sammen i universitetets største auditorium for å lytte til utenriksminister Jonas Gahr Støre. De ble ikke skuffet”, stod det å lese i ingressen. Dagens Næringsliv skrev følgende i sin nyhet: “Norge skal bli ledende på kunnskap i Nord. Med tilløp til trampeklapp som svar, leverte utenriksminister Jonas Gahr Støre sine visjoner for Nordområdene i Tromsø torsdag”.

Dermed var suksessen et faktum for Gahr Støre, og det store prosjektet han lanserte i sin tale var visjonen om å bygge kunnskap ved hjelp av prosjektet Barents 2020. I følge Nordlys ga han følgende klare melding: “Barents 2020 kan bli et verktøy for å gjøre Norge til den sentrale forvalter av kunnskap og kompetanse i nordområdene. Vår ambisjon må være klar: Den er å befeste Norges posisjon som den ledende kunnskapsnasjonen”. I talen er for øvrig ordet “kunnskap” nevnt 23 ganger og “kompetanse” 10 ganger. Den står som en milepæl i Nord-Norge; nærmest som en tidsregning før og etter talen – i alle fall med hensyn til Nord-Norge sin selvtillit og identitet knyttet til regjeringens sterke fokus på Nordområdene.

Den første utgaven av regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem den 1. desember 2006 i Tromsø der det som første setning i forordet står følgende: “Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer”. I kapittel 2 om “Kunnskapsproduksjon og kompetanseutvikling” stør det i første avsnitt: “Regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Det er også et selvstendig mål å styrke kunnskapsmiljøene i nord og samarbeidet mellom disse”. Det neste trinnet i regjeringens Nordområdestrategi kom 12. mars 2009, også denne gangen i Tromsø. I sin tale ved fremleggelsen sa Jonas Gahr Støre at Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og nok en gang står kunnskap sentralt i strategien som fikk navnet “Nye byggesteiner i nord”. Det må nevnes at denne strategien ikke kun er for og i Nord-Norge, men det er et nasjonalt satsingsområde med aktiv kobling utad slik Støre selv har omtalt det her i et møte om EU og Nordområdene i Tromsø i november i fjor.

Kombinasjonen Nordområdesatsing + kunnskap er beholdt, og senest i en kronikk i Nordlys den 4. september i år med tittelen “Fortsatt satsing på Nord-Norge”. Her står det å lese at kunnskap er et nav i Nordområdesatsingen, utdannings- og forskningsinstitusjonene skal styrkes og det er lansert omfattende forskningsprosjekter. Det er ikke til å ta feil av.

Element 1: En konferanse

For å skape et startpunkt med involvering og engasjement i ulike miljøer, arrangeres det en konferansen i Tromsø den 10.-11. november med mottoet: “Vi kan få mer verdi ut av verdiene i nord”. Den samler de som produserer kunnskap, de som ønsker å bruke den og de som skal legge til rette for en slik utvikling.

Nord-Norge er en flott landsdel i positiv utvikling! Den har likevel et forbedringspotensial som kan gi mer utvikling langs flere akser. For det første kan vi skape større verdier i de tradisjonelle næringene i nord. For det andre kan helt nye vekstnæringer skape verdier og arbeidsplasser i landsdelen. Dernest er det mulig å etablere internasjonale bedrifter basert på våre ressurser. Vi snakker om et kunnskapsbasert Nord-Norge.

AbeliaNord-konferansen 2009 er for alle som er opptatt av kunnskap som verdiskaper i nordnorske virksomheter. Det er en lunch-til-lunch konferanse i regi av AbeliaNord som er en gruppe ledere fra kunnskapsbedrifter i Nord-Norge (etablert i 2004). Jeg leder denne gruppen, og dette er vår andre konferanse etter fjoråret der teamet var “kunnskapsbedrifter og integrerte operasjoner” innen olje & gass i nord. I år er det en kunnskapsbasert landsdel som står i fokus med bakgrunn i kunnskapsøkonomiens fremvekst. Konferansen har følgende hovedpunkter:

• Hvordan kan Nord-Norge konkurrere globalt og vinne frem i regionenes kamp om kunnskap og attraktivitet?
• Hvordan kan universiteter og høgskoler være motorer i en kunnskapsbasert landsdel?
• Trenger næringslivet i nord kunnskap for å oppnå vekst?
• Hvordan skape et optimalt investeringsmiljø for kunnskapsbasert virksomhet i Nord-Norge?

Foredragsholdere er ekspedisjonssjef Ola Nafstad (Nærings- og Handelsdepartementet), professor Torger Reve (Handelshøyskolen BI), Adm. direktør Paul Chaffey (Abelia), forskningsleder Martin Gjelsvik (IRIS), rektor Jarle Aarbakke (Universitetet i Tromsø), kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel (Troms Kraft AS) og  daglig leder Berit Laastad (Bedriftskompetanse AS i Bodø). Innledere og deltagere i et debattpanel om kapital og kunnskap er daglig leder Eirik Sørgård (Pronord AS), konserndirektør Liv B. Ulriksen (SpareBank 1 Nord-Norge), direktør Asbjørn Rasch jr. (Innovasjon Norge Troms), direktør Grete Kristoffersen (Næringsforeningen i Tromsøregionen) og adm. direktør Harald Karlstrøm (Origo Nord AS).

Under konferansen presenteres også et nytt forskningsprosjekt som skal videreføre temaet fra konferansen av partner Erik Jakobsen i MENON Business Economics AS i Oslo. Avslutningsvis vil jeg presentere AbeliaNord som et ledernettverk for kunnskapsbasert virksomhet i nord. Møteleder er Ingvild Myhre fra Rådgiverne LOS AS i Oslo, og konferansen arrangeres på Radisson SAS Hotel i Tromsø.

Det er i skrivene stund ca. 70 deltagere, og flere kan komme til, noe som er veldig bra mtp. de små ressursene vi har hatt i markedsføring av konferansen. Program og påmelding finnes her.

AbeliaNord har for øvrig forankring i Abelia som er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter med Paul Chaffey som Adm. direktør. Foreningen er ung i NHO-sammenheng stiftet i 2001, men har allerede rukket å bli den fjerde største med over 800 medlemsbedrifter  (og ca. 32.000 ansatte) der rundt 90 er i Nord-Norge. Veksten er bemerkelsesverdig god for tiden, også her nord. Jeg var så heldig å få være styremedlem fra starten og i fire år til min tjenestetid var ute, og i juni i år ble ringen sluttet ved at jeg ble valgt inn som styreleder etter Grete Faremo.

Element 2: Et prosjekt

Konferansen er et startpunkt for en lengre ferd enn to dager, og derfor skal initiativet føres videre som et forskningsprosjekt mtp. kunnskap som en viktig verdiskaper i Nord-Norge. Resultatet ønskes så brukt i viktige diskusjoner av mer nærings- og kunnskapspolitisk karakter – med mulig kobling tilbake til “Byggesteiner i nord” for å konkretisere regjeringens mål og strategier i nord.

Vårt nordlige prosjekt er forankret i det nasjonale prosjektet “Et kunnskapsbasert Norge” i regi av professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Jeg har hatt ansvaret for å dra det nordnorske initiativet fra det startet som et idémøte i Tromsø den 20. mai i år med Torger Reve og ulike aktører fra Nord-Norge som deltagere, og jeg jobber nå med å skaffe nødvendig finansiering. Det vil bli involvert forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø og Norut (Tromsø og Alta) der vi avventer svar fra Handelshøgskolen i Bodø.

For nærmere presentasjon av det nasjonale prosjektet, anbefaler jeg et blogginnlegg som Inge Jan Henjesand i Abelia skrev i desember 2008. Abelia er en av initiativtakerne til prosjektet der departementer, organisasjoner og bedrifter finansierer det hele. I følge Henjesand er prosjektet en videreføring av to tidligere nasjonale forskningsprosjekter av norsk næringslivs konkurranseevne og verdiskaping dokumentert i bøkene “Et konkurransedyktig Norge” (1992) og “Et verdiskapende Norge” (2001).

Han skriver videre at vi i den situasjonen norsk økonomi er i nå, må fornye våre forståelsesmodeller av næringsliv og dermed også premissene for næringspolitikken. Prosjektet vil benytte en ny begrepsmessig modell utviklet fra studier av globale kunnskapsintensive næringer og studier av kunnskapsintensive regioner som Silicon Valley og Boston. Her er det forskning og innovasjon som er selve drivkraften. Kommersialisering av nye ideer, produkter og tjenester avhenger imidlertid av at det er tilstrekkelig tilgang til kompetent kapital slik at nye bedrifter klarer å vokse opp. Sammenkoplingen av et innovativt forsknings- og utviklingsmiljø med et kompetent kapital- og kommersialiseringsmiljø skaper en kunnskapsallmenning som tiltrekker seg store multinasjonale bedrifter og alle former for spesialiserte tjenestebedrifter. Modellen har fått navnet “global knowledge hub” og er illustrert i figuren til Torger Reve ovenfor.

For en nærmere presentasjon av det paradigmeskiftet næringslivet nå utsettes for, med overgangen fra industribedriften og næringsklyngene til kunnskapsparadigme, anbefales denne artikkelen fra Torger Reve.

Konferansen presenterer prosjektet som skal ha varighet ut 2010 slik det ser ut i dag. Det vil bli presentert delresultater underveis i prosjektet for å skape involvering, debatt og synlighet. Resultatet vil forhåpentligvis bli benyttet videre i en mer kunnskaps- og næringspolitisk debatt i landsdelen. Vi ønsker å opprette fysiske møteplasser og skape debatt og involvering ved bruk av sosiale medier på Internett.

Element 3: En fremtid

Det er mange andre enn Abelia og “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” som omtaler kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Det har mange gjort før, og mange vil også gjøre det i fremtiden. Det vil føre for langt å lage en liste over viktige bidrag. La meg likevel avslutningsvis nevne et par eksempler.

Den 8. september i år hadde rektor Jarle Aarbakke ved UiT en kronikk i Nordlys med tittelen “Kunnskapsbasert vekst i nord” med følgende innledning: “UiT ønsker at utdanning og forskning skal skape vekst for næringslivet i nord. Hvor er arbeidsplassene som etterspør denne kompetansen?” Her berører han bl.a. den viktige samhandlingen mellom akademia og næringslivet. “Studentenes problemstilling må være næringslivets og politikernes problemstilling. Hvordan sørger vi for at ungdom som gjerne vil bli i Nord-Norge etter endt studietid finner en meningsfylt jobb i næringslivet i nord?”. Et betimelig spørsmål som “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” ønsker å se nærmere på. Dette får vi kanskje høre mer om da Aarbakke er foredragsholder på konferansen.

Det andre eksemplet er “Konjunkturbarometer for Nord-Norge” som ved flere anledninger har eksponert temaer innen forskning, innovasjon og kunnskap. Våren 2007 hadde arenabilaget tittelen “Kampen om kompetansen”. I vårens utgave står igjen kunnskap og fremtidens Nord-Norge sentralt der arenabilaget fremstiller ulike scenarioer for Nord-Norge anno 2040. På side 26 i selve konjunkturbarometeret omhandles temaet kompetanse og innovasjon der ingressen sier: “Kunnskap er den viktigste driveren for økonomisk vekst, og landsdelen besitter mye kunnskap. Utfordringen ligger kanskje i at Nord-Norge mangler kompetanse på å utnytte denne kunnskapen og for liten evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap gjennom å følge med utviklingen andre steder”.

Dette sitatet er god egnet som en avslutning på dette blogginnlegget med det ønske at både konferansen og prosjektet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskutere og avklare nettopp den utfordringen som sitatet ovenfor peker på. Med det ønsker jeg velkommen til konferansen, til å følge med på prosjektet og ta del i et mer kunnskapsbasert Nord-Norge i fremtiden!

written by Terje Wold

TV2-nyhetene rapporterte i kveld at Kristin Halvorsen blir ny kunnskapsminister, mens dagens kunnskapsminister Bård-Vegard Solhjell går ut av regjeringen for å bli parlamentarisk leder for SV på Stortinget. Det må man si!

Her er forklaringen: “Etter å ha gått til valg på skole, barn og unge, har SV hele veien ønsket å beholde Kunnskapsdepartementet, men Arbeiderpartiet har presset hardt på i forhandlingene for å få kloa i dette. Dermed måtte SV gi fra seg Finansdepartementet.” VG har i kveld fulgt opp dette med sitt eget oppslag med den tittelen “Kristin Halvorsen blir kunnskapsminister”. Ikke at VG sitter på fasiten, heller ikke TV2, men dette lukter sannhet selv om det er Jens Stoltenberg som forvalter sannheten i denne saken.

Her er en liten påminnelse om Kunnskapsdepartementet rolle og ansvar: “Kunnskapsdepartementet (KD) har ansvaret for samfunnssektorer som er viktige for at vi skal vokse og utvikle oss – både som enkeltmennesker og samfunn. Barnehager, utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene har samtidig viktige roller som kulturbærere og kulturformidlere. Utvikling, endring og omstilling må gå hånd i hånd med bevaring og overføring av tradisjoner og verdier. KD arbeider for at Norge skal ha et godt og effektivt utdanningssystem samt produktive og kreative forskningsmiljøer. Vi trenger disse institusjonene dersom vi skal greie å møte utfordringene i en verden der kapital og kunnskap krysser grenser, der informasjons- og bioteknologi skaper nye muligheter og etiske utfordringer, der kunnskap er den viktigste kapital. KD har som mål at alle skal ha mulighet til å delta i og påvirke utvikling i kunnskapssamfunnet. En viktig forutsetning for å nå dette målet er en kunnskapssektor som har evne til å utvikle, formidle og utnytte ny kunnskap.” Ikke så rent lite, dette!

Mens vi holder pusten i påvente av fasiten til Jens Stoltenberg, kan jeg minne om Abelia sin regjeringserklæring for 2009-2013 som omhandler det som Kristin skal jobbe med; dvs. kunnskapsbasert virksomhet. Få er bedre enn Abelia til å uttrykke slik, så her er en kort oppsummering av den:

“Norsk nærings- og arbeidslivspolitikk har hatt fokus på arbeidsplasser i tradisjonelle industribedrifter. Fundamentet for den norske velferdsmodellen må fornyes. Fremtidens politikk skal i sterkere grad rette søkelyset på kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon. Motoren blir de globale kunnskapsbedriftene. Drivkreftene blir universitetene, forskningsinstituttene og forsknings og utviklingsmiljøene i bedriftene. Mekanismen blir attraktivitet. Fremtidens internasjonale konkurranse kommer til å handle om å være attraktiv. Regjeringen må ha som ambisjon at Norge skal bli det mest attraktive landet i verden for lokalisering av fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv.

Dette betinger fokus på tre områder:

• Regjeringen skal ta ansvar for å utvikle virkemidler og skape rammebetingelser som gjør det attraktivt for fremtidens næringsliv å lokalisere seg i Norge.

• Regjeringen skal ta ansvar for å utvikle norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner slik at disse tiltrekker seg den beste kompetansen og de beste bedriftsrelasjonene.

• Regjeringen skal ta ansvar for å skape en samspill offentlig sektor som både bidrar til å gjøre Norge til verdens beste land å leve i, og som frigjør ressurser til annen verdiskapende virksomhet.

Vel, da er det bare å holde pusten til kommende uke når Jens avslører sin ministerfasit. Fortsatt god helg!

written by Terje Wold

Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen har foreslått innstramminger i Arbeidsmiljøloven som medfører at en allerede rigid lov blir mindre tilpasset det moderne og kunnskapsbaserte arbeidslivet vi nå står overfor. Den er mer en lov for industrialderens behov i deler av sin utforming, noe som var riktig og viktig i sin tid. Men vi lever i 2009, verden har forandret seg og kunnskapens tidsalder setter andre og nye krav til arbeidslivet. Det bør arbeidsmiljøloven speile på en bedre måte enn i dag. Og i morgen blir avstanden til virkeligheten ennå større om regjeringen får det slik den vil i sitt nye høringsforslag med svarfrist den 17. oktober. Abelia har merket seg dette høringsforslaget, og har kommentert det i denne artikkelen.

Ukeavisen Ledelse skrev nylig følgende i ingressen på en nyhetsartikkel om denne saken: “Arbeidsminister Dag Terje Andersen og resten av regjeringen ser ikke konsekvensen av egen politikk når de ensidig arbeider for et mindre fleksibelt arbeidsliv.” De sier videre at høringen vedr. ny arbeidsmiljølov så langt peker i én retning: Færre arbeidstakere kan defineres å ha en særlig selvstendig stilling, og det skjer en innstramming av overtid og mulighet til å jobbe mer en 40 arbeidstimer pr. uke. “Vel og bra, men det er her at virkemidlene ikke står i forhold til utviklingen av fremtidens arbeidsliv”, skriver de.

Det må likevel ikke tolkes dit at arbeidsmiljøloven ikke har sin berettigelse. Den er tross alt utviklet over tid i et samspill mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Problemet er at utviklingen av den går i feil retning i forhold til det kunnskapsbaserte samfunnet som stiger frem. Man kunne forvente at gjeldende lov ikke ville bli forbedret når de rødgrønne vant valget i høst. At de skulle forverre den, var ikke helt forventet. Det er vedt å merke seg at dette kommer rett etter valget.

Det finnes mange stillinger i Norge som har klare rammer for arbeidstid, arbeidssted og hvordan en utøver sitt arbeid. Man kommer på jobb kl. 08.00 og jobber til kl. 16.00 med en halvtime lunch kl 11.30. Man jobber på det samme stedet, f.eks. et kontor eller i en fabrikk, og det er klare retningslinjer for organisatorisk plassering, ledelse, ansvar og arbeidsoppgaver. Mange har rutinepregede oppgaver der andre “lengre opp” har ansvar for ledelse, strategier, planlegging og oppfølging. Det å stadig skape noe nytt og selvstendig er ikke en del av manges arbeidsdag. Det er flest slike stillinger i arbeidslivet, noe som ofte symboliseres med den hierarkiske pyramiden med arbeiderne i  den nederste og bredeste delen med et smalere felt med ledelse over der (gjerne i flere lag) og med toppledelse øverst i spissen. Dette er den industrialiserte verden tuftet på etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Problemet er at flere og flere får mer selvstendige stillinger, ansvaret delegeres og hierarkiene oppløses til fordel for andre organisasjonsformer som er mer fleksible og flate. Stadig flere skaper nytt i sitt daglige arbeid der kunnskap blir stadig viktigere. Derfor er høyere utdannelse viktig for Norge, forskningens betydning løftes frem, innovasjonen hylles og de nye kunnskapsbedriftene roses av stadig flere politikere i en tid der det å skape nye arbeidsplasser er viktig.

Hvis dette er riktig lyssetting, så fortoner dagens arbeidsmiljølov seg som lite egnet på sentrale punkter. Forslagene til innstramminger gjør den ennå mindre relevant for det moderne arbeidslivet. Ovenfor nevnte artikkel sier det slik: “Slik det ligger an nå vil innstramming av arbeidsmiljøloven få negative konsekvenser for kunnskapsbedriftene, for eksempel advokater, konsulenter, arkitekter etc. Disse bedriftene er kjennetegnet ved at råvaren er deres kunnskap og at de ikke er avhengige av fabrikklokaler eller utstyr for å utøve sitt arbeid. Samme arbeid kan stort sett løses av store firmaer og små firmaer, og er i mange tilfeller ikke avhengig av store investeringer i infrastruktur etc. Derfor er frihetsgraden stor i kunnskapsintensive bedrifter, og arbeidstakerne kan ofte velge om de vil jobbe i et firma eller «AS meg selv».” De illustrerer dette godt ved å skrive følgende: “Skal en advokat som forsvarer en tiltalt la være å forberede seg til en rettssak mandag morgen hvis han eller hun allerede har jobbet 40 timer uken før? Skal norske konsulentselskap fortelle sin oppdragsgiver at de ikke kan jobbe mer enn 40 timer i uka midt i en regnskapsavslutning som skal meldes til Oslo børs, eller i en krisesituasjon hvor pengene renner ut og skifteretten er fire dager unna? Selvfølgelig ikke. Men i realiteten er dette konsekvensen av en innstramming i arbeidsmiljøloven.”

Igjen; det er ikke snakk om å avskaffe arbeidsmiljøloven. Det er imidlertid viktig at den kalibreres med det arbeidslivet som vil prege Norge om få år; dvs. en mer kunnskapsbasert hverdag for stadig flere. Vi vil fortsatt har tradisjonelle industriarbeidsplasser (men stadig færre), det er fortsatt behov for å klippe håret på befolkningen, og rutinepregede oppgaver tar aldri slutt. Men: Kunnskapsintensiteten i samfunnet øker, og den øker raskt. Man kan ikke unngå å se dette, men regjeringen vender blikket bort i den tro at de kan stramme inn på noe som skal gi mer av det vi hadde i forrige århundre. Det er for sent, det har passert og nå må vi sikte oss inn mot et mer kunnskapsbasert Norge. Arbeidsmiljøloven bør derfor diskuteres i dette sterke flomlyset, og ikke i skinnet av glødelamper fra en industrielle fortid preget av helt andre rammer og behov. Det er forresten til ettertanke at det ikke gjelder noen begrensninger for et enkeltmannsfirma, mens arbeidstaker i et AS styres på denne måten.

Intensjonen med loven er god; det er utviklingen av den som ikke er god. Jeg er likevel redd for at vi må se fremover mot fortiden de fire neste årene.

written by Terje Wold