En (daglig) dose Terje Wold

Infographic, eller infografikk på norsk, er en meget populær og god måte å visualisere informasjon, data og kunnskap på . Jeg kom over infografikken nedenfor hos Jess3 som er et kreativt designbyrå i USA. Den viser den relative størrelsen på populære tjenester på nettet samtidig som proporsjonen til antall mobile brukere vises. En meget god måte å illustrere alt dette på.

Studer og nyt grafikken – og få mer kunnskap!

written by Terje Wold

Det er med glede vi lanserte Yoobits med pressekonferanse den 22. juni i Tromsø; dvs. vår smarte løsning for sikker lagring og enkel deling på Internett. La meg nå fortelle litt av denne historien, så heng på om du ønsker å vite mer om bakgrunn, lansering og fremtid for Yoobits. 

FoU-bakgrunn: Fra UiT til Invenia

Det hele startet som en forstudie i Invenia høsten 2005 der vi undersøke om det teknisk og markedsmessig lot seg gjøre å anvende forskning fra Universitetet i Tromsø til sikker lagring, deling og samarbeid på Internet. På det tidspunktet var dette nokså ukjent bruk av nettet, og det fantes kun en håndfull lite kjente tjenester. Vi valgte likevel å gå videre da jeg hadde en følelse av at dette ville komme selv om vi ikke så et voksende marked da. Og vi tok ikke feil hvis vi skuer ut på nettet nå for tiden.

For å gjøre en lang historie kort, så har vi brukt tiden på å beskrive, designe, utvikle og teste en kompleks løsning for kryptert lagring og deling på Internett. Vi ansatte også forskere en periode i overgangen mellom forskning og utvikling. Det finnes konkurrenter i dag, men få er i nærheten når det gjelder sikkerhet som for tiden er i fokus på nettet. Det høres kanskje ut som lang tid, men det tar tid å bryte nytt land og være helt i teknologifronten – og vi har møtt mange tekniske problemer underveis. To ganger har vi kastet store deler av kodebasen pga. ny teknologi og andre forhold, og i dag er det lite av forskningen som er del av produktet da alt er utviklet fra scratch. Det var likevel et viktig grunnlag for vår satsing.

Det å gå veien fra forskning til marked er ikke en rett linje fra A til B, men har likevel vært en spennende og lærerik vei – om enn veldig krevende for en mindre bedrift som Invenia. Det får være tema for et annet blogginnlegg en vakker dag.

Pressekonferansen: Startskuddet

Så tilbake til nåtiden: Tirsdag 22. juni holdt vi pressekonferanse der jeg kort innledet med FoU-bakgrunnen nevnt ovenfor. Så overtok rektor Jarle Aarbakke fra UiT med et glimrende innlegg om viktigheten av økt samarbeid mellom forskning og næringsliv – som vi er et eksempel på. På vanlig måte hadde han et engasjert og kunnskapsrikt innlegg, og vi fikk ros for vår satsing på denne type kunnskapskobling.

Jeg presenterte så kampanjeweb, nettsider og produkt før Adm. direktør Siw Bang Larsen i Pronea fortalte om det strategiske samarbeidet vi har hatt med dem. De så en prototyp av produktet i fjor, og innledet et samarbeid for å få utviklet en versjon av Yoobits som er integrert i Windows Utforsker – derav versjonen Yoobits Explorer som i praksis er en nettdisk som bl.a. skal brukes i deres fiberbaserte Bynett. Det gir en ultrarask nettdisk fordi deres brukere har 100 Mbps, og dermed kan Yoobits Explorer erstatte lokale USB-disker og andre varianter hjemme. Dette er noe næringslivet også ønsker.

Vi fikk fin pressedekning hos NRK Troms, Nordlys, iTromsø og andre aviser. 

Det må nevnes at vi allerede i februar 2009 lanserte første del av produktet, dvs. det som i dag kalles Yoobits Desktop. Vi har brukt tiden etter det til å videreutvikle det sammen med Pronea, og lanseringen sist uke er i så måte en markering på at vi endelig er klare til å satse tungt i markedet.

Kampanjeweb: Med Ketil Høegh i front

Vi har hatt et godt samarbeid med HK Reklamebyrå i Tromsø før lansering der de har vært med på å utvikle ulike forhold, bl.a. en kampanjeweb for å formidle budskapet på en enkel måte. Og hvilken bedre formidler kan man finne enn den kjente og kjære skuespilleren Ketil Høegh kjent fra ulike roller på TV og teater med daglig tilknytning til Hålogalant Teater i Tromsø. Han representerer det nordnorske samtidig som han er nasjonal. Han kan spille ulike roller, fra skjemt til alvor – og han bruker sitt talent på ulike måter. Ekte inspirasjon og skaperglede! Gleden var derfor stor når han sa ja til å fronte vår lanseringskampanje, og resultatet finnes på www.draogslipp.no.

Her kan man se filmen eller laste ned Yoobits direkte. Og om man nøler, og ikke gjør noe, så sitter bare Ketil der og sysler med sine ting på PCen. Tålmodig som han er. Dra og slipp er for øvrig vår enkle bruksanvisning for produktet – og vårt merkevareløfte overfor kundene. Enkelt og greit!

Nettsider: Her er produktet

Så til rosinen i pølsa: Produktet og nettstedet www.yoobits.com som presenterer ulike forhold rundt løsningen og selskapet. Her vil jeg bare overlate til leseren å selv ta turen innom nettstedet – som også peker videre til våre supportsider som vi håper våre kunder vil like.

Følg oss på Twitter og Facebook

Vi bruker naturligvis sosiale medier, og i første omgang har vi etablert oss med Twitter og Facebook. Følge oss gjerne der ved å klikke på disse to navnene i foregående setning. Vi har også en kanal på YouTube for å legge ut videoer med instruksjon, opplæring og annet – og den vil komme om ikke lenge når vi får fylt den med innhold. Vi kommer også på LinkedIn etter hvert.

Fremtiden for Yoobits

Vi har en lang og kronglete vei bak oss for å komme hit. Men det har vært verdt det. Vi er nemlig sikre på at vi har et produkt for fremtiden, og vi starter om kort tid med å utvikle en webversjon av Yoobits, noe som vil åpne et ennå større marked og gjøre oss plattformuavhengige. Vi har også sett på en applikasjon for Facebook, noe som kan åpne et globalt marked om vi ønsker å gå den veien. Mer om det ved en annen anledning.

Jeg gir meg med dette, og håper du har lyst til å følge oss i tiden fremover! Last ned og test Yoobits hvis du ikke har gjort det allerede! Vi er i betaversjon, og trenger testbrukere før vi lanserer en kommersiell versjon til høste. På forhånd takk! :-)

written by Terje Wold

Mitt forrige blogginnlegg omhandlet bruk av sosiale medier i departementene. La meg fortsette med nok et god eksempel på hvordan myndighetene jobber med sosiale medier for tiden: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppgave av FAD å utvikle en veileder i bruk av sosiale medier i forvaltningen. Veilederen skal i følge Difi gi statlige etater råd om hva de bør tenke gjennom og ha et bevisst forhold til hvis de skal ta i bruk sosiale medier.

I et innlegg på Difi sine nettsider står det å lese følgende:

Målet med veilederen er ikke å lage statlige retningslinjer for sosiale medier, men å gi noen råd om hva offentlige virksomheter bør være bevisst på når de eventuelt tar sosiale medier i bruk. Forvaltningen er mangfoldig og virksomhetene har ulike målgrupper, fagområder og problemstillinger å håndtere. Utgangspunktet for veilederen er at offentlig forvaltning likevel har noen felles og spesielle utfordringer med tanke på å tilpasse seg de nye mediene, og møter ofte på problemstillinger knyttet til arkivlov, personvern, saksbehandling, ressursbruk etc. Dette er noen av temaene veilederen vil behandle.

De har lansert en blogg der alle som har synspunkter, erfaringer eller meninger om hvordan offentlig forvaltning bør forholde seg til sosiale medier kan gi innspill. I tillegg gjør Difi dybdeintervjuer med utvalgte virksomheter og i kunnskapsmiljøer utenfor forvaltningen. På denne måten vil de samle erfaringer og kartlegge behov statlige etater har for bistand og råd på området. Dermed kombinerer de sosiale medier med tradisjonelle metoder i sitt arbeid.

Det å utarbeide en veiledning for bruk av sosiale medier, er noe enhver virksomhet bør gjøre – offentlig som privat. Selv om stadig flere gjør det, har flertallet ikke kommet i gang ennå. En undersøkelse blant nordnorske bedrifter, utført som en del av arenabilaget (om sosiale medier) til vårens “Konjunkturbarometer for Nord-Norge”, kom det frem at 6 av 10 bedrifter ikke har utarbeidet en slik veileder. Blant bedrifter med mindre enn 5 ansatte har kun 5 % utarbeidet dette. Jeg vet det godt fordi jeg var redaktør for dette bilaget, noe du kan lese mer om i et blogginnlegg her.

Veilederen, som er planlagt utgitt til høsten, har naturligvis fokus på offentlig sektor. Jeg er imidlertid sikker på at den blir nyttig også for bedrifter og andre som arbeider med det samme – og det er det som nevnt mange som må gjøre. Så her er det bare å følge med til høsten!

written by Terje Wold

I begynnelsen av juni meldte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) at de har fått utarbeidet en rapport om departementenes bruk av sosiale medier. Arbeidet er gjennomført i regi av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo, og rapporten er skrevet av fem mastergradsstudenter med følgende problemstilling:

Hvordan kan departementene bedre utnytte potensialet som ligger i sosiale medier?

For å svare på dette har de sett nærmere på hvordan departementene bruker sosiale medier i dag, og hva som er evt. muligheter og fallgruver ved fremtidig bruk. I hht. rapporten er dette undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer og litteratursøk med tillegg av et konkret eksempel for å finne ut om sosiale medier kan brukes til å fronte et spesifikt tema; her avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette er med andre ord en klassisk metode for en masteroppgave.

Konklusjonen er at det er store variasjoner i hvor mye de ulike departementene tar i bruk sosiale medier. Noen bruker flere ulike kanaler og baner vei for andre, mens andre ikke satser i det hele tatt. Det er etter rapportens mening et stort potensial i bruk av sosiale medier for departementene, men de påpeker riktig at det må finnes en plan og en bevissthet for en slik satsing. De gir følgende anbefalinger for departementer som ønsker å bruke sosiale medier:

• Bruk sosiale medier tema-/prosjektbasert
• Ha en klar strategi
• Velg medium med omhu
• Sørg for at nok ressurser er satt av til å gjennomføre med stil
• Tenk aktivt dialog!

I tillegg gis noen anbefalinger til FAD og DIFI mtp fremtidige felles retningslinjer:

• Juridiske problemstillinger: Journalføring, offentlighetsloven og utenlandsk lov
• Redaktørplakat: Hvordan forholde seg til brukerskapt innhold?
• Personlig bruk: Hvordan skal ansatte opptre på sosiale medier?

Selv om dette er en masteroppgave, og ikke en profesjonell konsulentrapport, synes det å være et godt stykke arbeid som forhåpentligvis vil være nyttig for departementene. Videre formidler den mye god kunnskap om bruks av sosiale medier i det offentlige. 

Til slutt vil jeg si at dette er nyttig lesing også for bedrifter som skal gå i gang med sosiale medier. Jeg har tidligere blogget om vårens arenabilag (hvor jeg var redaktør) til Konjunkturbarometer for Nord-Norge i regi av SpareBank 1 Nord-Norge, og denne masteroppgaven utfyller mye av det som er sagt der.

Hele rapporten kan du lese her. God lesing! :-)

written by Terje Wold

Er du en av de som har kastet deg på den nye Internet-bølgen med lokasjonsteknologi som for tiden er mest kjent gjennom Foursquare, Gowalla, Brightkite og Loopt? Da føler du nok at du er langt fremme, en tidlig bruker av lokasjonstjenester og en av de som lever i tiden – som en kjent reklame sier det. Jeg tester selv ut de to førstnevnte for tiden, så jeg føler meg jo litt der. Det inngår i det som kalles sosiale medier.

Men jeg må nok skuffe de som tror at dette er en ny teknologi. Faktisk har mennesker benyttet det i flere tusen år – fra tidlige røyksignaler til dagens Internett. Her om dagen falt jeg over en artikkel som illustrerer dette poenget med en veldig god figur som vist nedenfor. God studie!

Hvis du vil vite mer om sosiale medier, kan du lese mitt blogginnlegg om arenabilaget til vårens Konjunkturbarometer for Nord-Norge som hadde det som tema.

written by Terje Wold

Twitter har i dag har passert 15 milliarder tweets i hht en nyhet fra Mashable. Slå den!

Det har virkelig gått unna, for i november 2008 passerte de sin første milliard. Den 4. mars i år passerte de 10 ganger så mange tweets, noe jeg blogget om da. Nå har de altså rundet 15 milliarder, knapt tre måneder senere. Det er det som kalles eksponentiell vekst, noe som kjennetegner vinnere innenfor nettverksøkonomi (for de som husker det fra .com-tiden rundt årtusenskiftet).

Her er meldingen som sies å være den som passerte 15 milliarder. Forstå den om du kan:

Nå skal det legges til at måling av antall tweets er noe unøyaktig av ulike årsaker, men helt på jordet er de ikke. Så +/- noe tweets tåler vi!

Tweet i vei mot 20 milliarder om kort tid. Jeg har i skivende stund bidratt med 3.409 tweets på min Twitter-bruker.

written by Terje Wold

Begrepet “war room” henspeiler ofte på et kommandosenter som er et sted for sentraliser kommando for ett eller annet formål. Det er ofte hørt i militære sammenhenger, men brukes gjerne i andre settinger; f.eks. for gitte situasjoner i ledelse av bedrifter.

Jeg snublet i dag over en artikkel fra bloggen Mashable der en av deres skribenter hadde fått sitte ringside i YouTube sitt “war room” opprettet for å håndtere de mange tilbakemeldingene som kom etter en meget stor redesign av YouTube i slutten av mars i år. Det er interessant lesing fordi det viser hvordan en global tjeneste som dette opererer i samspill med sine brukere over hele verden.

Artikkelen har følgende inndeling: 

• Hvordan YouTube sitt war room fungerer
• Endring av ratingsystemet for videoene
• Kommunikasjon med brukerne
• Redesignet har såvidt startet

Dette viser at YouTube tar brukernes tilbakemeldinger på alvor, og det er nyttig lærdom å se hvordan de opererer i en slik situasjon.

written by Terje Wold

Dersom du er en av de som følger nøye med på antallet som følger deg på Twitter, så kan jeg berolige/uroe (stryk det som ikke passer) deg med at det ikke spiller noen rolle. I alle fall ikke mtp hvor stor innflytelse du har. Innflytelse er jo noe mange ønsker seg, i ulike miljøer og sammenhenger, og Twitter er en mulig kanal for å skaffe seg det – privat eller profesjonelt. Og da er det lett å tro at ens innflytelse øker med antall “followers”.

Slik er det ikke nødvendigvis; i alle fall ikke hvis en skal tro på en artikkel utgitt av forskere ved Max Planck Institute for Software Systems i Tyskland. Den har tittelen “Measuring User Influence in Twitter: The Million Follower Fallacy”, noe som bør skuffe de som strever med å få så mange følgere på Twitter som mulig.

Artikkelen er basert på en studie av 6 mill brukere, og de har tre indikatorer for innflytelse på Twitter:

• Indegree: Antallet som følger en bruker, dvs. størrelsen på publikum for brukeren. .
• Retweet: Antallet retweets for en bruker, dvs. evnen brukeren har til genererer innhold som andre ønsker å videreformidle.
• Mention: Antall tweets der andre nevner brukerens navn, dvs evnen brukeren har til å engasjere andre i en konversasjon.

For å gjøre en lang artikkel kort, kan jeg gå rett til konklusjonen som sier følgende:

We found that indegree represents a user’s popularity, but is not related to other important notions of influence such as engaging audience, i.e., retweets and mentions. Retweets are driven by the content value of a tweet, while mentions are driven by the name  value of the user. Such subtle differences lead to dissimilar groups of the top Twitter users; users who have high indegree do not necessarily spawn many retweets or mentions. This finding suggests that indegree alone reveals very little about the influence of a user.

Artikkelen har flere konklusjoner, men jeg har fått med den som er relatert til min overskrift. La meg likevel ta med avslutningen som kan karakteriseres som et generelt råd når det gjelder innflytelse via sosiale medier: “Finally, we found that influence is not gained spontaneously or accidentally, but through concerted effort. In order to gain and maintain influence, users need to keep great personal involvement.”

written by Terje Wold

Hvis det oppstår et jordskjelv et eller annet sted, beveger det seg seismiske bølger med høy hastighet fra den seismiske kilden. Det er nå bevist at sosiale medier beveger seg raskere slik at de som utsettes får tweets raskere enn bølgene fra jordskjelvet. Tro det eller ei – i alle fall i følge XKCD.

written by Terje Wold

LinkedIn fyller 7 år i dag! Og det er en anselig alder på nettet, og da spesielt innen området sosiale medier som er i rivende og konstant utvikling. LinkedIn har klart å befeste seg som en av de store globale nettverkene med vekt på profesjonelle brukere.

Selv om LinkedIn ble etablert i desember 2002, ble ikke nettstedet lansert før 5. mai 2003. Jeg skal ikke si at jeg husker akkurat det, men jeg husket at jeg var en tidlig bruker av tjenesten. Og lenge var det mest en CV-tjeneste der man var innom av og til for å oppdatere CV’en sin og søke på andre CV’er og personer.

Det var ikke før inntoget av sosiale nettverk at LinkedIn virkelig tok av der man fikk mulighet til sosiale funksjoner i langt større grad enn tidligere. Så det er de siste årene at tjenesten virkelig har skutt fart. LinkedIn er for øvrig eldre enn Facebook (2004), YouTube (2005) og Twitter (2006), men har færre brukere. Skjønt færre og færre, fru Blom. En brukerskare på over 60 mill er ikke småting!

Gratulerer med dagen, LinkedIn!

written by Terje Wold