Mitt forrige blogginnlegg omhandlet bruk av sosiale medier i departementene. La meg fortsette med nok et god eksempel på hvordan myndighetene jobber med sosiale medier for tiden: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått i oppgave av FAD å utvikle en veileder i bruk av sosiale medier i forvaltningen. Veilederen skal i følge Difi gi statlige etater råd om hva de bør tenke gjennom og ha et bevisst forhold til hvis de skal ta i bruk sosiale medier.
I et innlegg på Difi sine nettsider står det å lese følgende:
Målet med veilederen er ikke å lage statlige retningslinjer for sosiale medier, men å gi noen råd om hva offentlige virksomheter bør være bevisst på når de eventuelt tar sosiale medier i bruk. Forvaltningen er mangfoldig og virksomhetene har ulike målgrupper, fagområder og problemstillinger å håndtere. Utgangspunktet for veilederen er at offentlig forvaltning likevel har noen felles og spesielle utfordringer med tanke på å tilpasse seg de nye mediene, og møter ofte på problemstillinger knyttet til arkivlov, personvern, saksbehandling, ressursbruk etc. Dette er noen av temaene veilederen vil behandle.
De har lansert en blogg der alle som har synspunkter, erfaringer eller meninger om hvordan offentlig forvaltning bør forholde seg til sosiale medier kan gi innspill. I tillegg gjør Difi dybdeintervjuer med utvalgte virksomheter og i kunnskapsmiljøer utenfor forvaltningen. På denne måten vil de samle erfaringer og kartlegge behov statlige etater har for bistand og råd på området. Dermed kombinerer de sosiale medier med tradisjonelle metoder i sitt arbeid.
 Det å utarbeide en veiledning for bruk av sosiale medier, er noe enhver virksomhet bør gjøre – offentlig som privat. Selv om stadig flere gjør det, har flertallet ikke kommet i gang ennå. En undersøkelse blant nordnorske bedrifter, utført som en del av arenabilaget (om sosiale medier) til vårens “Konjunkturbarometer for Nord-Norge”, kom det frem at 6 av 10 bedrifter ikke har utarbeidet en slik veileder. Blant bedrifter med mindre enn 5 ansatte har kun 5 % utarbeidet dette. Jeg vet det godt fordi jeg var redaktør for dette bilaget, noe du kan lese mer om i et blogginnlegg her.
Veilederen, som er planlagt utgitt til høsten, har naturligvis fokus på offentlig sektor. Jeg er imidlertid sikker på at den blir nyttig også for bedrifter og andre som arbeider med det samme – og det er det som nevnt mange som må gjøre. Så her er det bare å følge med til høsten!
written by Terje Wold
I begynnelsen av juni meldte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) at de har fått utarbeidet en rapport om departementenes bruk av sosiale medier. Arbeidet er gjennomført i regi av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo, og rapporten er skrevet av fem mastergradsstudenter med følgende problemstilling:
Hvordan kan departementene bedre utnytte potensialet som ligger i sosiale medier?
 For å svare på dette har de sett nærmere på hvordan departementene bruker sosiale medier i dag, og hva som er evt. muligheter og fallgruver ved fremtidig bruk. I hht. rapporten er dette undersøkt gjennom semistrukturerte intervjuer og litteratursøk med tillegg av et konkret eksempel for å finne ut om sosiale medier kan brukes til å fronte et spesifikt tema; her avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette er med andre ord en klassisk metode for en masteroppgave.
Konklusjonen er at det er store variasjoner i hvor mye de ulike departementene tar i bruk sosiale medier. Noen bruker flere ulike kanaler og baner vei for andre, mens andre ikke satser i det hele tatt. Det er etter rapportens mening et stort potensial i bruk av sosiale medier for departementene, men de påpeker riktig at det må finnes en plan og en bevissthet for en slik satsing. De gir følgende anbefalinger for departementer som ønsker å bruke sosiale medier:
- Bruk sosiale medier tema-/prosjektbasert
- Ha en klar strategi
- Velg medium med omhu
- Sørg for at nok ressurser er satt av til å gjennomføre med stil
- Tenk aktivt dialog!
I tillegg gis noen anbefalinger til FAD og DIFI mtp fremtidige felles retningslinjer:
- Juridiske problemstillinger: Journalføring, offentlighetsloven og utenlandsk lov
- Redaktørplakat: Hvordan forholde seg til brukerskapt innhold?
- Personlig bruk: Hvordan skal ansatte opptre på sosiale medier?
Selv om dette er en masteroppgave, og ikke en profesjonell konsulentrapport, synes det å være et godt stykke arbeid som forhåpentligvis vil være nyttig for departementene. Videre formidler den mye god kunnskap om bruks av sosiale medier i det offentlige.
Til slutt vil jeg si at dette er nyttig lesing også for bedrifter som skal gå i gang med sosiale medier. Jeg har tidligere blogget om vårens arenabilag (hvor jeg var redaktør) til Konjunkturbarometer for Nord-Norge i regi av SpareBank 1 Nord-Norge, og denne masteroppgaven utfyller mye av det som er sagt der.
Hele rapporten kan du lese her. God lesing! :-)
written by Terje Wold
I dag slapp CNN en nyhet om at Jens Stoltenberg styrer Norge fra et hotellrom i New York som følge av vulkanutbruddet på Island. To nyheter som henger sammen. I overskriften fokuseres det imidlertid også på at han styrer Norge med sin nye Apple iPad med et kledelig bilde der han nok er travelt opptatt med nettopp det. ”Running a country? There’s an app for that”, skriver de.
Jens Stoltenberg told CNN he used the iPad to manage the situation at home as Norway closed its airspace under threat from the ash.
Dette ble jo rene kinderegget fra CNN med tre mer eller mindre gode nyheter bundlet sammen. Ikke helt sikker på om CNN brydde seg så mye om asken. Så lykkelig er den som har en iPad.
God tur hjem!
written by Terje Wold
I dag hadde jeg den store gleden av å få ønske H.K.H. Kronprins Haakon velkommen til “Næringslivskonferansen NÅ” i Oslo arrangert av Abelia som er NHOs landsforening for IKT- og kunnskapsbedrifter. Det er ikke alle konferanser forunt å bli beæret med deltagelse fra kronprinsen, og det var med glede og ærbødighet jeg ønsket velkommen som styreleder i Abelia. Dette etter at Adm. direktør Paul Chaffey (i midten) hadde tatt imot bilkortesjen og ledet kronprinsen inn i konferansesenteret. Nærmest kamera ses Tarje Bjørgum som er politisk rådgiver i Abelia, og en primus motor for konferansen.
Senere på dagen tok vi også imot nærings- og handelsminister Trond Giske på tilsvarende måte, og dermed fikk konferansen besøk av to viktige personer. Det må bety at konferansen hadde et viktig tema, noe jeg kommer tilbake til i et eget blogginnlegg når mer informasjon foreligger om kort tid.
Kongehuset har for øvrig lagt ut en nyhet på sine nettsider om kronprinsen sin deltagelse på konferansen med en kort video og et par bilder.
written by Terje Wold
 I dag har det vært generalforsamling i NHO Troms, og jeg fratrer etter uttjent tid på fire år i hht. vedtektene. Jeg kan se tilbake på fire lærerike og nettverksbyggende år der jeg forhåpentligvis har tilført minst like mye som jeg har fått. Jeg fratrer som nestleder i styret, så litt har jeg nok bidratt med.
Disse ble valgt til nytt styre i dag: Styreleder Grete Wilsgaard (Jobzone), nestleder Edd-Magne Torbergsen (Statoil), Odd Andersen (Cominor), Einar Fjeldstad (Indlandet Automobilverksted), Kari Sabbasen (Frisør i Nor), Bård Sverdrup (TotalRenovering) og Mariette Verhage (Destinasjon Harstad).
Grete ble fortjent gjenvalg som styreleder. Hun har for øvrig jobbet i bemanningsbransjen i Tromsø i mange år. Etter å ha bygd opp Manpower i Tromsø har hun de siste årene jobbet med å etablere Jobzone i Tromsø. Det ser ut til at hun skal lykkes også med det.
 All ros til regiondirektør Arne Eidsmo som har loset NHO Troms i alle år; i alle fall så lenge jeg kan huske. Det sies for øvrig at han har vært i NHO-systemet (og forløperen til det) i 40 år! Det er en hel mannsalder, som han bruker å si selv. Han har med iver og innsats tjent næringslivet i Norge, Nord-Norge og Troms lengre enn de fleste. Jeg er spent på hvem som skal erstatte en slik kapasitet når tiden er inne for det.
Da ønsker jeg det nye styret lykke til videre!
written by Terje Wold
Den 7. januar var det nok en gang klart for NHO sitt flaggskip; nemlig den årlige konferansen som samler svært mange deltagere fra privat og offentlig sektor. I år ble det hele satt i stevne i Den Norske Opera & Ballett i Oslo under tittelen “Smartere vekst i Norge” med hele 1.300 deltagere med kronprinsparet og statsministeren på første rad. Det var videre en lang rekke kjente personer fra politikk og næringsliv til stede – i tillegg til øvrige deltagere fra næringsliv, offentlig virksomhet, organisasjoner og politikk.
Og hva handlet så konferansen om? I følge NHO-direktør John G. Bernander er Norge et land med gode muligheter, men også betydelige utfordringer på viktige områder. Klimautfordringene og globalisering stiller stadig nye krav til næringslivet og offentlig sektor, og vi har økende levealder og et arbeidsliv der mange faller utenfor. Det blir stadig færre som skal forsørge flere. “Årskonferansen skal handle om hvordan myndigheter og næringsliv sammen kan skape forutsetninger for morgendagens arbeidsplasser, videreutvikle velferdssamfunnet og bidra til å løse globale utfordringer”, sier han på konferansens nettsider.
Det er vel unødvendig å fortelle at NHO har for vane å treffe usedvanlig godt med sine konferansetema ved inngangen til et nytt år. Så også i år, noe statsministeren i sin tale påpekte. Igjen hadde de hentet inn gode og anerkjente foredragsholdere fra inn- og utland, og programmet var godt komponert for en fullsatt operasal i Bjørvika. Smartere vekst er noe som ikke bare er et nasjonalt anliggende; hele verden lurer på det samme i kjølvannet av finanskrisen – som for øvrig ikke er over i hht. statsministeren.
Jeg skal ikke gjenta stoff som allerede er skrevet på NHO sine nettsider, men bare gi en snarvei til programmet, video og presentasjoner i tilfelle du har det travelt med å se resultatet. Konferansen ble for øvrig overført live på web for de som ikke fysisk kunne delta. I tillegg kan jeg jo henlede oppmerksomheten til Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia som har blogget sine synspunkter fra konferansen etter at han selv hadde en rolle i programmet. Et søk på Google gir ennå flere synspunkter.
 Sist, men ikke minst, vil jeg nevne sjefsredaktør Hans Kristian Amundsen sin leder i avisa Nordlys i dag med tittelen “Frykt og makt i operaen”. På en fin måte balanserer han sine inntrykk i vekslingen mellom håp og bekymring mtp. at finanskrisen ikke har sluppet taket og at Norge snart kveles av offentlig utgifter, et stadig sykere Norge og en truende “hollandsk syke”. Han er bekymret for utviklingen i et land som ikke er i akutt krise, har klart seg godt gjennom finanskrisen, har en stor offentlig sektor og som lett kan sovne hen i sin godhet. Han omtaler naturligvis Nord-Norge i dette bildet, og han ser ikke nødvendigvis et positivt fortegn for oss her nord. Offentlig sektor er forholdsmessig mye større i nord enn i sør, stadig flere er lønnet over statsbudsjettet og vi viser ikke en særlig god evne til å utvikle privat sektor. Han viser til tall fra Aftenposten o at det på ett år er blitt 65.000 færre ansatte i privat sektor mens det er blitt 25.000 flere i det offentlige. Ubalansen øker, og dermed svinner også vår evne til å skape vekst når det igjen blir bedre tider – som det er tegn på allerede nå. I nord er ubalansen ennå større, skriver han. Også han berømmer NHO for å treffe med sine tema, og han gir konferansen terningkast 6. Ikke dårlig fra avisa Nordlys.
Alt er ikke negativt, og jeg slutter meg til sjefsredaktørens avslutningsord:
Utvikling gir begrepet smartere vekst mening. Klart vi må jobbe smartere enn Oslo. Er det noen som kan forstå og lære av asiatene, så er det oss. Vi må bare først lære at Nord-Norge i det lange løp lever av bedrifter som skaper overskudd, og ikke av dem som overlever på tilskudd.”
Helt til slutt kan jeg jo nevne at den nesten ennå mer omtalte årsmiddagen til NHO ble avholdt for inviterte gjester samme kveld. Jeg var heldigvis der. :-)
God helg!
written by Terje Wold
Som et ledd i AbeliaNord-konferansen 2009, er det skrevet tre avisinnlegg. Det første hadde tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial” (skrevet av meg) mens det andre hadde overskriften “Flere hovedkontor i Nord-Norge for å styrke kunnskapskapitalen i nord” (skrevet av Berit Laastad). Nå, etter at konferansen er tilbakelagt med suksess, har det siste innlegget funnet veien ut til mange nordnorske aviser. Det har tittel som angitt i overskriften til dette blogginnlegget, og er skrevet av meg med tekst som angitt nedenfor.
Hvis vi skal satse på fisk, olje og reiseliv alene, vil Nord-Norge stagnere. Disse ressursene er riktig nok verdifulle, men hvis vi skal få fullt utbytte av denne naturgitte kapitalen, kan vi ikke kun være en råvareprodusent. Det skjer mye med fisken etter at den kommer opp fra havet og før den havner på middagsbord verden over. Oljen og gassen har en lang vei fra sokkelen til europeiske radiatorer, og ingen turister kjører direkte fra Frankfurt til Finnmark. Alt som skjer i mellomtiden, med både fisken, oljen, gassen og turisten, kan skape flere arbeidsplasser og større verdier Nord-Norge.
For at vi skal få fullt utbytte av både disse og andre verdier i landsdelen, må vi bygge og ta i bruk kunnskap. Det ble den overordnede konklusjonen fra AbeliaNord-konferansen som ble arrangert i Tromsø i forrige uke. Her samlet vi rundt 80 engasjerte næringslivsledere, politikere, forskere og studenter som alle har et felles prosjekt: En kunnskapsbasert landsdel som skaper større verdier.
Både deltakerlisten i seg selv, virksomhetene de representerer og ikke minst innleggene flere av dem holdt under konferansen, forteller om en landsdel med et svært stort potensial. Det skyldes ikke minst de råvarene og naturgitte fordelene vi forvalter i nord.
Den viktigste utfordringen vi fikk i konferansen, er imidlertid at vi må satse. All gevinst eller verdiøkning krever nemlig investering på forhånd. Dersom du skal selge en bolig med gevinst, må du kjøpe den noen år tidligere. Dersom du skal ha aksjeutbytte, må du først skaffe deg aksjene. Slik er det også med verdiskapingen i nord: Den krever investering, og vi må investere i kunnskap.
Nettopp fordi dette er et langsiktig arbeid, var konferansen bare startskuddet for et større forskningsprosjekt om kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø, Handelshøgskolen i Bodø og Norut skal sammen med aktører fra næringslivet se hvilke tiltak og strategier som gir nye, varige og verdifulle arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark.
Resultatene fra dette forskningsprosjektet vil bli viktige i diskusjoner om nærings- og kunnskapspolitikk, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De første konklusjonene vil sannsynligvis prege neste års AbeliaNord-konferanse. Der bør du altså være, det vil uten tvil være en god investering, både for deg selv, din bedrift og for landsdelen!”
written by Terje Wold
Det var med en smule overraskelse jeg i dag leste på ReadWriteWeb at Barack Obama har uttalt at han aldri har brukt Twitter. Det gjorde han i går overfor en gruppe kinesiske studenter i Shanghai på sitt pågående Kina-besøk.
I artikkelen står det:
Obama was asked by a student, "Do you know about the great firewall and should we be able to use Twitter?" His reply: "I have never used Twitter but I’m an advocate of technology and not restricting internet access."
Jeg velger å si en “smule” fordi jeg har hørt rykter om det før selv om hele verden har vært forledet til å tro at han har twitret selv, spesielt under presidentvalgkampen hvor Twitter og andre sosiale medier ble brukt aktivt. Det er skrevet milevis om den saken, så jeg lar den ligge (et søk på Google gir deg alle svar her). Hans Twitter-konto er her, og det er unødvendig å si at det er mange som følger ham (inkl. meg).
Også Mashable har fått med seg denne overraskelsen, og skriver at Obama svarte følgende når han ble spurt av en student om de burde få bruke Twitter fritt i Kina: “Well, first of all, let me say that I have never used Twitter. My thumbs are too clumsy to type in things on the phone”.
Til presidentens forsvar skal det sies at han kanskje ikke kan prioritere Twitter og andre tjenester så høyt, og han har en stab av personer som tar seg av det. Det er likevel ikke særlig lurt å fremstå som høyprofilert twitrer når man i realiteten ikke er det. Vår egen statsminister har blitt tatt for det samme.
Om Obama ikke er et kløpper på Twitter, så er han en mann med ordet i sin makt. I følge Mashable skal han ha gitt studentene en liten leksjon i viktigheten av friheten til å uttrykke seg – og da er det få som slår ham:
I should be honest, as president of the United States, there are times where I wish information didn’t flow so freely because then I wouldn’t have to listen to people criticizing me all the time. But because in the United States, information is free, and I have a lot of critics in the United States who can say all kinds of things about me, I actually think that that makes our democracy stronger and it makes me a better leader because it forces me to hear opinions that I don’t want to hear.”
Alt vel, med andre ord.
written by Terje Wold
 Sist uke skrev jeg et leserinnlegg i nordnorske aviser med tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial”. Det vektla at landsdelen kan skape mer verdi av verdiene i nord ved å øke kunnskapsinnholdet i både tradisjonelle og nye næringer. I et påfølgende innlegg har daglig leder Berit Laastad ved Bedriftskompetanse AS i Bodø skrevet et innlegg med overskriften “Hovedkontor i Nord-Norge” med tekst som gjengitt nedenfor. Det vil komme et tredje leserinnlegg etter AbeliaNord-konferansen 2009 den 10. og 11. november i Tromsø der temaet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskuteres.
Det finnes mange gode eksempler på at Nord-Norge er mye mer enn filialenes landsdel. En rekke virksomheter har beslutningsmyndighet, ansvar – og dermed også kunnskapen i nord. Konsernet Elektro AS er en av landets største privateide tekniske entreprenører, der flere enn 350 medarbeidere leverer tjenester til alt fra private hjem til store petroleumsfelt. Helt siden starten i 1946 har konsernets base vært i Bodø. Fra sitt hovedkontor i den samme byen skaper selskapet DIPS AS en digital revolusjon på norske sykehus, der papirløse pasientjournaler skaper en enklere og mer effektiv arbeidsdag. Et annet godt eksempel er SpareBank 1 Nord-Norge, som har 81 kontorer i 66 nordnorske kommuner, i tillegg til kontorene på Svalbard og i Nordvest-Russland. Hovedkontoret som binder det hele sammen, ligger i Tromsø. Fra det nordligste fylket kan det være verdt å trekke fram det nordnorske oljeselskapet North Energy med hovedkontor i Alta.
Andre virksomheter har styret, eierne og kapitalen utenfor landsdelen – eller sågar landets grenser, mens Nord-Norge betjenes med et lokalkontor. Viktige strategiske vurderinger og beslutninger av muligheter skjer imidlertid som regel på hovedkontorene, noe som bidrar til at interessante stillinger og kompetanse blir plassert utenfor vår landsdel. Dermed går vi glipp av den kapitalen som vil bety mye når vi skal forme landsdelens framtid: Kunnskapskapitalen.
På veien mot framtidens Nord-Norge må vi gjøre listen over nordnorske hovedkontor mye lengre. Vi ønsker ikke på noen måte å stenge noen filialer, snarere trenger vi å styrke de som allerede finnes samt åpne langt flere hovedkontor. Veien til en landsdel med større verdiskapning går blant annet gjennom å øke kunnskapskapitalen i nord. Et viktig steg i denne retningen skjer på AbeliaNord-konferansen. Da setter politikere, næringslivsledere, investorer og forskere seg ned for å gjøre Nord-Norge til noe langt større enn filialenes landsdel. Konsekvensen av å bygge en kunnskapsbasert landsdel kan være at det i framtiden blir vanlig å reise nordover for å være med der beslutningene fattes og strategiene legges.”
written by Terje Wold
Teksten nedenfor har stått å lese i en rekke nordnorske aviser den siste uka som et leserinnlegg fra meg mtp. AbeliaNord-konferansen 2009 som arrangeres tirsdag og onsdag kommende uke. Jeg gjengir teksten nedenfor der faksimilen nederst er fra avisa Tromsø den 3. november.
Lettet og lovende forlater den unge studenten høgskolen eller universitetet – med studiene bak og mulighetene foran. Verken studenten selv eller framtidige arbeidsgivere mener at læringen slutter når det første vitnemålet er bak glass og ramme, og den første jobben er i boks. På veien til nye utfordringer, større oppgaver og høyere inntekter ligger mer og oppdatert kunnskap.
Livslang læring har blitt den vanlige veien gjennom arbeidslivet for den enkelte av oss. På samme måte kan ny kunnskap bringe oss som fellesskap videre: Nord-Norge har potensialet for større oppgaver, flere arbeidsplasser og mer verdier. Kunnskapsbaserte virksomheter kan bringe oss dit.
Ingen er uenige om at Nord-Norge er en løfterik landsdel, aller minst de som årlig selger 1,7 millioner overnattinger, eksporterer 5.000 tonn tørrfisk hvert år eller ser landsdelens oljealder starte rett utenfor deres egen stuedør. Bak dette bildet ligger det allerede store verdier, og muligheter for enda større verdier.
Hvis vi satser på kunnskapsbasert virksomhet, vil vi skape mer verdier i de tradisjonelle næringene, og vi vil se at helt nye næringer skaper nye arbeidsplasser i nord. Troms Krafts planer om havkraftverk er et godt eksempel på det første, mens de prisbelønte bedriftene Ocean Sounds i Henningsvær og Datakortet i Kirkenes to konkrete historier om det siste.
I havet utenfor Vannøya ønsker energiselskapet Troms Kraft å bygge et kraftverk som skal skape strøm av vind og bølger. Satsningen vil skape lokale arbeidsplasser og gi vertskommunen skatteinntekter. For å strekke seg videre fra vannkraft til vind- og bølgekraft, vil konsernet ta i bruk ny kunnskap.
Tidligere i år fikk tyske Heike Vester tildelt Nordland fylkes næringspris for kvinner, fordi hun startet kunnskapsbedriften Ocean Sounds. Bedriften fikk også utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. På en spennende måte kombinerer denne bedriften biologisk forskning, undervisning og turisme i Lofoten.
Også Datakortet i Kirkenes har fått priser for sine innovasjoner. Denne bedriften er ikke bare selv en kunnskapsbasert bedrift, men de hjelper også andre til å heve sin kompetanse gjennom et landsdekkende nettverk av 300 testsenter som gir undervisning, tester og sertifisering innenfor IKT.
Dette er bare tre konkrete eksempler på bedrifter som bruker ny kunnskap for å skape sin egen og regionens suksess. Selv om vi kunne nevnt flere eksempler, ville heller ikke en komplett liste vært lang nok. Vi har ikke vært flinke nok til å få alle gode krefter til å dra i samme retning for å realisere potensialet i Nord-Norge. Derfor samler vi nå de som produserer kunnskapen, de som skal bruke den for å skape verdier og de som skal legge til rette for en kunnskapsbasert landsdel. Det er det som skjer på AbeliaNord-konferansen i Tromsø i november.”
written by Terje Wold
|
Siste kommentarer