En (daglig) dose Terje Wold

Det er med glede vi lanserte Yoobits med pressekonferanse den 22. juni i Tromsø; dvs. vår smarte løsning for sikker lagring og enkel deling på Internett. La meg nå fortelle litt av denne historien, så heng på om du ønsker å vite mer om bakgrunn, lansering og fremtid for Yoobits. 

FoU-bakgrunn: Fra UiT til Invenia

Det hele startet som en forstudie i Invenia høsten 2005 der vi undersøke om det teknisk og markedsmessig lot seg gjøre å anvende forskning fra Universitetet i Tromsø til sikker lagring, deling og samarbeid på Internet. På det tidspunktet var dette nokså ukjent bruk av nettet, og det fantes kun en håndfull lite kjente tjenester. Vi valgte likevel å gå videre da jeg hadde en følelse av at dette ville komme selv om vi ikke så et voksende marked da. Og vi tok ikke feil hvis vi skuer ut på nettet nå for tiden.

For å gjøre en lang historie kort, så har vi brukt tiden på å beskrive, designe, utvikle og teste en kompleks løsning for kryptert lagring og deling på Internett. Vi ansatte også forskere en periode i overgangen mellom forskning og utvikling. Det finnes konkurrenter i dag, men få er i nærheten når det gjelder sikkerhet som for tiden er i fokus på nettet. Det høres kanskje ut som lang tid, men det tar tid å bryte nytt land og være helt i teknologifronten – og vi har møtt mange tekniske problemer underveis. To ganger har vi kastet store deler av kodebasen pga. ny teknologi og andre forhold, og i dag er det lite av forskningen som er del av produktet da alt er utviklet fra scratch. Det var likevel et viktig grunnlag for vår satsing.

Det å gå veien fra forskning til marked er ikke en rett linje fra A til B, men har likevel vært en spennende og lærerik vei – om enn veldig krevende for en mindre bedrift som Invenia. Det får være tema for et annet blogginnlegg en vakker dag.

Pressekonferansen: Startskuddet

Så tilbake til nåtiden: Tirsdag 22. juni holdt vi pressekonferanse der jeg kort innledet med FoU-bakgrunnen nevnt ovenfor. Så overtok rektor Jarle Aarbakke fra UiT med et glimrende innlegg om viktigheten av økt samarbeid mellom forskning og næringsliv – som vi er et eksempel på. På vanlig måte hadde han et engasjert og kunnskapsrikt innlegg, og vi fikk ros for vår satsing på denne type kunnskapskobling.

Jeg presenterte så kampanjeweb, nettsider og produkt før Adm. direktør Siw Bang Larsen i Pronea fortalte om det strategiske samarbeidet vi har hatt med dem. De så en prototyp av produktet i fjor, og innledet et samarbeid for å få utviklet en versjon av Yoobits som er integrert i Windows Utforsker – derav versjonen Yoobits Explorer som i praksis er en nettdisk som bl.a. skal brukes i deres fiberbaserte Bynett. Det gir en ultrarask nettdisk fordi deres brukere har 100 Mbps, og dermed kan Yoobits Explorer erstatte lokale USB-disker og andre varianter hjemme. Dette er noe næringslivet også ønsker.

Vi fikk fin pressedekning hos NRK Troms, Nordlys, iTromsø og andre aviser. 

Det må nevnes at vi allerede i februar 2009 lanserte første del av produktet, dvs. det som i dag kalles Yoobits Desktop. Vi har brukt tiden etter det til å videreutvikle det sammen med Pronea, og lanseringen sist uke er i så måte en markering på at vi endelig er klare til å satse tungt i markedet.

Kampanjeweb: Med Ketil Høegh i front

Vi har hatt et godt samarbeid med HK Reklamebyrå i Tromsø før lansering der de har vært med på å utvikle ulike forhold, bl.a. en kampanjeweb for å formidle budskapet på en enkel måte. Og hvilken bedre formidler kan man finne enn den kjente og kjære skuespilleren Ketil Høegh kjent fra ulike roller på TV og teater med daglig tilknytning til Hålogalant Teater i Tromsø. Han representerer det nordnorske samtidig som han er nasjonal. Han kan spille ulike roller, fra skjemt til alvor – og han bruker sitt talent på ulike måter. Ekte inspirasjon og skaperglede! Gleden var derfor stor når han sa ja til å fronte vår lanseringskampanje, og resultatet finnes på www.draogslipp.no.

Her kan man se filmen eller laste ned Yoobits direkte. Og om man nøler, og ikke gjør noe, så sitter bare Ketil der og sysler med sine ting på PCen. Tålmodig som han er. Dra og slipp er for øvrig vår enkle bruksanvisning for produktet – og vårt merkevareløfte overfor kundene. Enkelt og greit!

Nettsider: Her er produktet

Så til rosinen i pølsa: Produktet og nettstedet www.yoobits.com som presenterer ulike forhold rundt løsningen og selskapet. Her vil jeg bare overlate til leseren å selv ta turen innom nettstedet – som også peker videre til våre supportsider som vi håper våre kunder vil like.

Følg oss på Twitter og Facebook

Vi bruker naturligvis sosiale medier, og i første omgang har vi etablert oss med Twitter og Facebook. Følge oss gjerne der ved å klikke på disse to navnene i foregående setning. Vi har også en kanal på YouTube for å legge ut videoer med instruksjon, opplæring og annet – og den vil komme om ikke lenge når vi får fylt den med innhold. Vi kommer også på LinkedIn etter hvert.

Fremtiden for Yoobits

Vi har en lang og kronglete vei bak oss for å komme hit. Men det har vært verdt det. Vi er nemlig sikre på at vi har et produkt for fremtiden, og vi starter om kort tid med å utvikle en webversjon av Yoobits, noe som vil åpne et ennå større marked og gjøre oss plattformuavhengige. Vi har også sett på en applikasjon for Facebook, noe som kan åpne et globalt marked om vi ønsker å gå den veien. Mer om det ved en annen anledning.

Jeg gir meg med dette, og håper du har lyst til å følge oss i tiden fremover! Last ned og test Yoobits hvis du ikke har gjort det allerede! Vi er i betaversjon, og trenger testbrukere før vi lanserer en kommersiell versjon til høste. På forhånd takk! :-)

written by Terje Wold

I dag lanserte SpareBank 1 Nord-Norge sitt halvårlige Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Det ble presentert av Adm. direktør Hans Olav Karde på et frokostmøte i bankens lokaler i Tromsø. Det ble samtidig lansert i Bodø av Viseadm. direktør Oddmund Åsen samt flere steder i landsdelen utover dagen. Dette er for øvrig 30. utgave i rekken, så det er blitt en kjent varemerke med lang tradisjon. Hvis du vil vite litt mer om det, skrev jeg i går et lite blogginnlegg i påvente av dagens fremleggelse.

Så til saken: Konjunkturbarometeret har alltid et bilag som tar opp et viktig tema i tiden, noe som kalles “ARENA”. I denne utgaven var temaet sosiale medier, og jeg fikk i vinter det ærefulle oppdraget med å være redaktør med det faglige ansvaret for det store spørsmålet: “Hva er sosiale medier"?”. Resultatet er et dokument på 20 sider som er stiftet fast inne i barometeret – for de som har papirutgaven. Rød Tråd AS har ansvaret for design og produksjon av disse to dokumentene, og i år har de også bidratt faglig da sosiale medier er hjemmebane for et kommunikasjonsbyrå.

Det var ikke selvsagt hvordan årets tema skulle løses da sosiale medier er et område med mange stemmer og synspunkter. Løsningen ble en kombinasjon av teori og praksis med tillegg av en omfattende spørreundersøkelse blant nordnorske bedrifter. I lederen min har jeg omtalt innholdet slik:

ARENA ser nærmere på sosiale medier, og hvordan nordnorske bedrifter forholder seg til denne utviklingen. Det er et ungt område i rask utvikling, og det er derfor mye vi ønsker å fortelle. Mye må dessverre utestå av plassmangel, men vi håper å gi et overblikk som gir kunnskap og motivasjon til å fortsette reisen på egen hånd. Det gjør vi ved å kombinere fire faglige tema med nyttige tips, gjesteinnlegg og gode eksempler fra Nord-Norge. Sistnevnte viser hvordan fire virksomheter bruker slike tjenester på ulikt vis. To av disse er fra kulturnæringen, som tidlig så muligheten til å skape engasjement og nettverk på nye måter. Vi har også tatt temperaturen på nordnorske bedrifter og presenterer en fersk spørreundersøkelse om bruk av sosiale medier.

Resten av lederen kan leses her eller ved å åpne PDF-utgaven her. La meg ikke avsløre mer her og nå, men overlater til den enkelte å søke mer kunnskap i selve dokumentet. Se også på det spesielle designet som Rød Tråd har gitt arenabilaget med sine mange små detaljer; f.eks. ti tweets fra ti land etter at jeg ba nettet definere begrepet “sosiale medier” med inntil 140 tegn. Det kom mange forslag, og ti gode kan du lese i bilaget. Disposisjonen ble som følger:

Her går vi altså fra teori på side 4 til praksis på side 16 med fire eksempler og en spørreundersøkelse underveis. For å gå fra ord til handling, foreslår ARENA et eget rammeverk for sosiale medier som er en stegvis prosess fra forretningsmessig forankring til praktisk bruk. Det må naturligvis fylles med mer innhold i den enkelte virksomhet, men jeg håper det kan danne en ramme og ledetråd for arbeidet. Jeg kan jo også nevne at vi har brukt sosiale medier aktivt i utarbeidelsen av bilaget, og på den måten vist at det er mulig å ta egen medisin. I alle fall i dette tilfellet.

Målet har vært å spre kunnskap, interesse og entusiasme for sosiale medier i det nordnorske landskapet. Jeg håper også at mange andre utenfor landsdelen kan finne nytte i innholdet som er skapt. Selv om mitt fokus er arenabilaget, vil jeg sterkt anbefale å lese konjunkturbarometeret som er hovedinnholdet. Det har som vanlig fått mange presseoppslag, både på nett og papir. Et søk på Google vil gi det du trenger der hovedessensen er som følger hentet fra lederen til Hans Olav Karde: “De globale konjunkturene har svingt kraftig gjennom nedgangskonjunkturen, men Norge og spesielt Nord-Norge ble som forventet rammet i liten grad. Tilbakeslaget i Norge har vært mindre enn i mange andre OECD-land, og Nord-Norge er den regionen som har klart seg best”. Det er gode nyheter!

Til slutt: En spesiell takk til Simen G. Fangel i Rød Tråd som var med i redaksjonen, og som på en fin måte bidro med innsikt, kreativitet og innholdsproduksjon. Takk også til Adm. direktør Paul Chaffey i Abelia og professor Arne Krokan ved NTNU for gode gjesteinnlegg, og øvrige faglige bidragsytere og kilder slik det er behørig omtalt på side 3 i bilaget. Også takk til de 309 som svarte på vår store spørreundersøkelse om sosiale medier blant nordnorske bedrifter! Invitasjonen ble formidlet via epost, sosiale medier og et blogginnlegg jeg skrev i mars.

Helt til slutt; her er tre av ti tweets som definerer sosiale medier hentet fra bilaget:

Visste du forresten at Twitter kan nytes til kaffen? Som tweets, ikke sweets.

God lesing!

written by Terje Wold

Det skjer noe spesielt i Nord-Norge hvert halvår. Vel, det skjer jo noe her nord hele tiden, men det er litt ekstra spennende når SpareBank 1 Nord-Norge presenterer Konjunkturbarometer for Nord-Norge hver vår og høst. Følgende står på nettsidene deres:

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge har som formål å sette dagsorden i nordnorsk samfunnsdebatt. SpareBank 1 Nord-Norge har siden 1995 utgitt dette i samarbeid med ulike aktører. Det har vært på nett siden høsten 2002. Vi håper at dette vil bidra til å fremme Konjunkturbarometeret som en arena for kompetansebygging og kunnskapsformidling. Hovedsamarbeidspartnere er Innovasjon Norge, og Norut AS som er forskningsmessig ansvarlig. Fokus er rettet mot økonomiske forhold i Nord-Norge, gjennom en bransjevis tilnærming med nasjonale og internasjonale forhold som bakteppe. Med hver utgave følger et bilag som omhandler tidsaktuelle problemstillinger; ARENA.”

ARENA er et bilag som tar opp et viktig tema i tiden, og i fjor høst var det kulturnæringene som stod i fokus. I fjor vår var det scenarier for Nord-Norge anno 2040. Vårens bilag omhandler sosiale medier, og i vinter fikk jeg det ærefulle oppdraget å være redaktør for dette bilaget. Jeg har jobbet mye sammen med en rekke kompetente personer siden da som alle har vært med på å bidra til ny kunnskap gjennom vårens ARENA.

Mer om begge deler i morgen etter at Adm. direktør Hans Olav Karde har presentert det hele i bankens lokaler i Tromsø kl. 08.00-10.00.

Stay tuned!

written by Terje Wold

Jeg er ikke tilhenger av å slå opp at Facebook gjør ditt, eller Facebook er større enn datt; men denne nyheten fra NRK Nordland var litt spesiell. Ikke fordi at andre ikke har prøvd, men det ser ut som om de i følge nyheten virkelig prøver. Prøver å snu den negative trenden som Nusfjord er utsatt for, og som tusenvis av andre små bygder lider av, nemlig fraflytting og en fremtid som nærmest er historie. Nusfjord ligger helt ute i havgapet i Lofoten sin et av de minste og eldste fiskeværene i Norge, og bygda er mer enn 1000 år gammel med kun 26 (!) innbyggere. I sommersesongen har fiskeværet over 40.000 besøkende!

Men flott natur er ikke nok å hindre fraflytting, og da tyr de til sosiale medier. De har derfor tatt i bruk Facebook og Twitter. Antallet som er fan på Facebook og følgere på Twitter er i skrivende stund hhv. 1.117 og 33. Det gjør at bildet falmer litt fordi de bør klare å drive opp dette antallet for å skape mer kraft gjennom slike medier. Nå skal det sies at de ser ut til å ha staret i januar/februar, og de virker å være ganske aktive så langt. Og med kun 26 innbyggere må jo dette være en av de mest aktive bygdene i Norge på sosiale medier – relativt sett. 

Her er for øvrig bioen deres på Twitter: “Helt ytterst i havgapet ligger Nusfjord med sine 26 innbyggere. Vi er et av norges eldste fiskevær. Vikingene sloss og spiste torsk her, lenge før Twitter”. Godt sagt! Slik skal en god Twitter-bio være. De har for tiden også en idékonkurranse gående her, og de skal visstnok ha fått inn mange gode forslag.

Så nyt flotte naturbilder og se litt nærmere på hva de melder – for de prøver i alle fall med informasjon, bilder, konkurranser og annet stoff. Jeg tillater meg å legge ut et fint bilde fra Facebook-siden deres. Naturen har de i alle fall på sin side.

Nå har de forresten 1.118 og 34 som følger dem. :-)

written by Terje Wold

Jeg er ansvarlig for et prosjekt som skal se nærmere på bruken av sosiale medier i nordnorske bedrifter i regi av SpareBank 1 Nord-Norge. I den forbindelse skal det gjennomføres en del aktiviteter som angitt nedenfor, og jeg håper du har tid og lyst til å bidra på ett eller flere av punktene. Så les videre.

1. Vil du svare på spørreundersøkelsen?

Det skal gjennomføres en spørreundersøkelse for å se hvordan det står til på dette området i landsdelen, og den er sendt ut til ca. 1.800 nordnorske bedrifter. Dersom du jobber i en slik virksomhet, må du gjerne svare ved å klikke her. Forskere ved Norut Tromsø står for utsendelse og datainnsamling. De som responderer får tilsendt resultatene og har mulighet for å vinne en iPod Shuffle. To gode ting!

2. Kan du definere begrepet “sosiale medier” med 140 tegn?

Vi skal definere begrepet sosiale medier på ulike måter, og en metode er å gjengi 10 definisjoner på Twittervis; dvs. med inntil 140 tegn. Hvis du ønsker å gi din definisjon, så skriver du den i kommentarfeltet nedenfor. Vi plukker så ut 10 definisjoner som gjengis i prosjektet med angivelse av avsender. Oppgi derfor Twitter-navnet ditt hvis du har det. 

3. Hva kan og bør bedrifter bruke sosiale medier til?

Sosiale medier er nytt for mange, og spesielt i profesjonell sammenheng. Mange spør seg derfor hva man kan og bør bruke sosiale medier til i bedriftssammenheng. Hvis du har synspunkter på det, så kan du si litt om det i kommentarfeltet.

4. Kjenner du til mulige casebedrifter?

Vi har også behov for tilgang på bedrifter som bruker sosiale medier i Nord-Norge, stort eller lite. Dette for enten å snakke nærmere med dem eller for kun oppgi det som referanse (med tillatelse). Så oppgi gjerne bedriftsnavn i kommentarfeltet nedenfor.

Hvis du heller ønsker å sende meg en epost, så er jeg å treffe på følgende adresse: “terje punktum wold krøllalfa invenia punktum no”. Hvis du kjenner andre som kan ha interesse av å bidra, er det bare å formidle dette innlegget.

På forhånd takk! :-)

written by Terje Wold

Den 23. mars 1990 så Invenia dagens lys, og bedriften har siden da hatt kontinuerlig fulltidsdrift i alle år. I dag fyller dermed bedriften 20 år! :-)

Den korte historien er som følger: Jeg hadde et personlig selskap kalt System Design mens jeg studerte hovedfag ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Tromsø i 1987-1990. Jeg påtok meg oppdrag innen systemutvikling og IT-rådgivning for bedrifter og offentlig virksomhet, og leide inn andre studenter når det ble for mye å gjøre. Det gikk heldigvis ikke ut over fremdrift eller karakterer i studiene. Derimot fikk jeg en nyttig erfaring i noe jeg likte både da og nå; dvs. å etablere bedrifter. Det er derfor ikke slik at Invenia så dagens lys den 23. mars 1990; det riktige er at den gikk over fra å være en studentbedrift til å bli en fulltidsbeskjeftigelse samme dag som jeg hadde hovedfagseksamen. Jeg hadde på forhånd avtalt med Fiskeriforskning (nå Nofima) at jeg skulle få et større oppdrag hos dem innen EDI dersom jeg bestod eksamen med god karakter. Jeg fikk 1.3 og dermed var oppdraget sikret samme dag! Selskapet skiftet navn til DataKompetanse AS, jeg fikk mine første ansatte samme år – og resten er 20 år med historie i en spennende, hektisk og ofte kortsiktig IT-bransje.

En lengre versjon av historien kommer kanskje senere. Det er fortsatt travle dager i bedriften, og vi har spennende prosjekter og produkter på gang. Vi har med andre ord fortsatt mye ugjort, og IT-bransjen er mer enn noen gang forspent med spennende muligheter. Invenia har i 20 år vært i forkant med kunnskap og teknologi med en stor visjon om å utvikle fremtiden for våre kunder. Det skal vi gjøre også i årene som kommer.

La meg kort nevne at navnet “Invenia” ble tatt i bruk i 1997, og det er latinsk for å skape, tenke ut, konstruere og finne opp. Det er sentrale verdier for vår virksomhet, og er et passende navn for en kunnskapsbedrift med høyt utdannede mennesker som jobber med fremtidsrettet teknologi.

En stor takk til alle som har bidratt til å gjøre denne lange reisen mulig, både tidligere og nåværende styremedlemmer, ansatte og samarbeidspartnere.

Gratulerer med dagen, Invenia! Her er dagens kake på minst en halv kvadratmeter. :-)

written by Terje Wold

I dag har det vært generalforsamling i NHO Troms, og jeg fratrer etter uttjent tid på fire år i hht. vedtektene. Jeg kan se tilbake på fire lærerike og nettverksbyggende år der jeg forhåpentligvis har tilført minst like mye som jeg har fått. Jeg fratrer som nestleder i styret, så litt har jeg nok bidratt med.

Disse ble valgt til nytt styre i dag: Styreleder Grete Wilsgaard (Jobzone), nestleder Edd-Magne Torbergsen (Statoil), Odd Andersen (Cominor), Einar Fjeldstad (Indlandet Automobilverksted), Kari Sabbasen (Frisør i Nor), Bård Sverdrup (TotalRenovering) og Mariette Verhage (Destinasjon Harstad).

Grete ble fortjent gjenvalg som styreleder. Hun har for øvrig jobbet i bemanningsbransjen i Tromsø i mange år. Etter å ha bygd opp Manpower i Tromsø har hun de siste årene jobbet med å etablere Jobzone i Tromsø. Det ser ut til at hun skal lykkes også med det.

All ros til regiondirektør Arne Eidsmo som har loset NHO Troms i alle år; i alle fall så lenge jeg kan huske. Det sies for øvrig at han har vært i NHO-systemet (og forløperen til det) i 40 år! Det er en hel mannsalder, som han bruker å si selv. Han har med iver og innsats tjent næringslivet i Norge, Nord-Norge og Troms lengre enn de fleste. Jeg er spent på hvem som skal erstatte en slik kapasitet når tiden er inne for det. 

Da ønsker jeg det nye styret lykke til videre!

written by Terje Wold

Som et ledd i AbeliaNord-konferansen 2009, er det skrevet tre avisinnlegg. Det første hadde tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial” (skrevet av meg) mens det andre hadde overskriften “Flere hovedkontor i Nord-Norge for å styrke kunnskapskapitalen i nord” (skrevet av Berit Laastad). Nå, etter at konferansen er tilbakelagt med suksess, har det siste innlegget funnet veien ut til mange nordnorske aviser. Det har tittel som angitt i overskriften til dette blogginnlegget, og er skrevet av meg med tekst som angitt nedenfor.

Hvis vi skal satse på fisk, olje og reiseliv alene, vil Nord-Norge stagnere. Disse ressursene er riktig nok verdifulle, men hvis vi skal få fullt utbytte av denne naturgitte kapitalen, kan vi ikke kun være en råvareprodusent. Det skjer mye med fisken etter at den kommer opp fra havet og før den havner på middagsbord verden over. Oljen og gassen har en lang vei fra sokkelen til europeiske radiatorer, og ingen turister kjører direkte fra Frankfurt til Finnmark. Alt som skjer i mellomtiden, med både fisken, oljen, gassen og turisten, kan skape flere arbeidsplasser og større verdier Nord-Norge.

For at vi skal få fullt utbytte av både disse og andre verdier i landsdelen, må vi bygge og ta i bruk kunnskap. Det ble den overordnede konklusjonen fra AbeliaNord-konferansen som ble arrangert i Tromsø i forrige uke. Her samlet vi rundt 80 engasjerte næringslivsledere, politikere, forskere og studenter som alle har et felles prosjekt: En kunnskapsbasert landsdel som skaper større verdier.

Både deltakerlisten i seg selv, virksomhetene de representerer og ikke minst innleggene flere av dem holdt under konferansen, forteller om en landsdel med et svært stort potensial. Det skyldes ikke minst de råvarene og naturgitte fordelene vi forvalter i nord.

Den viktigste utfordringen vi fikk i konferansen, er imidlertid at vi må satse. All gevinst eller verdiøkning krever nemlig investering på forhånd. Dersom du skal selge en bolig med gevinst, må du kjøpe den noen år tidligere. Dersom du skal ha aksjeutbytte, må du først skaffe deg aksjene. Slik er det også med verdiskapingen i nord: Den krever investering, og vi må investere i kunnskap.

Nettopp fordi dette er et langsiktig arbeid, var konferansen bare startskuddet for et større forskningsprosjekt om kunnskap som verdiskaper i Nord-Norge. Forskere fra MENON Business Economics i Oslo, Handelshøgskolen i Tromsø, Handelshøgskolen i Bodø og Norut skal sammen med aktører fra næringslivet se hvilke tiltak og strategier som gir nye, varige og verdifulle arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark.

Resultatene fra dette forskningsprosjektet vil bli viktige i diskusjoner om nærings- og kunnskapspolitikk, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De første konklusjonene vil sannsynligvis prege neste års AbeliaNord-konferanse. Der bør du altså være, det vil uten tvil være en god investering, både for deg selv, din bedrift og for landsdelen!”

written by Terje Wold

Sist uke skrev jeg et leserinnlegg i nordnorske aviser med tittelen “Nord-Norge har et forbedringspotensial”. Det vektla at landsdelen kan skape mer verdi av verdiene i nord ved å øke kunnskapsinnholdet i både tradisjonelle og nye næringer. I et påfølgende innlegg har daglig leder Berit Laastad ved Bedriftskompetanse AS i Bodø skrevet et innlegg med overskriften “Hovedkontor i Nord-Norge” med tekst som gjengitt nedenfor. Det vil komme et tredje leserinnlegg etter AbeliaNord-konferansen 2009 den 10. og 11. november i Tromsø der temaet “Et kunnskapsbasert Nord-Norge” skal diskuteres.

Det finnes mange gode eksempler på at Nord-Norge er mye mer enn filialenes landsdel. En rekke virksomheter har beslutningsmyndighet, ansvar – og dermed også kunnskapen i nord. Konsernet Elektro AS er en av landets største privateide tekniske entreprenører, der flere enn 350 medarbeidere leverer tjenester til alt fra private hjem til store petroleumsfelt. Helt siden starten i 1946 har konsernets base vært i Bodø. Fra sitt hovedkontor i den samme byen skaper selskapet DIPS AS en digital revolusjon på norske sykehus, der papirløse pasientjournaler skaper en enklere og mer effektiv arbeidsdag. Et annet godt eksempel er SpareBank 1 Nord-Norge, som har 81 kontorer i 66 nordnorske kommuner, i tillegg til kontorene på Svalbard og i Nordvest-Russland. Hovedkontoret som binder det hele sammen, ligger i Tromsø. Fra det nordligste fylket kan det være verdt å trekke fram det nordnorske oljeselskapet North Energy med hovedkontor i Alta.

Andre virksomheter har styret, eierne og kapitalen utenfor landsdelen – eller sågar landets grenser, mens Nord-Norge betjenes med et lokalkontor. Viktige strategiske vurderinger og beslutninger av muligheter skjer imidlertid som regel på hovedkontorene, noe som bidrar til at interessante stillinger og kompetanse blir plassert utenfor vår landsdel. Dermed går vi glipp av den kapitalen som vil bety mye når vi skal forme landsdelens framtid: Kunnskapskapitalen.

På veien mot framtidens Nord-Norge må vi gjøre listen over nordnorske hovedkontor mye lengre. Vi ønsker ikke på noen måte å stenge noen filialer, snarere trenger vi å styrke de som allerede finnes samt åpne langt flere hovedkontor. Veien til en landsdel med større verdiskapning går blant annet gjennom å øke kunnskapskapitalen i nord. Et viktig steg i denne retningen skjer på AbeliaNord-konferansen. Da setter politikere, næringslivsledere, investorer og forskere seg ned for å gjøre Nord-Norge til noe langt større enn filialenes landsdel. Konsekvensen av å bygge en kunnskapsbasert landsdel kan være at det i framtiden blir vanlig å reise nordover for å være med der beslutningene fattes og strategiene legges.”

written by Terje Wold

Teksten nedenfor har stått å lese i en rekke nordnorske aviser den siste uka som et leserinnlegg fra meg mtp. AbeliaNord-konferansen 2009 som arrangeres tirsdag og onsdag kommende uke. Jeg gjengir teksten nedenfor der faksimilen nederst er fra avisa Tromsø den 3. november.

Lettet og lovende forlater den unge studenten høgskolen eller universitetet – med studiene bak og mulighetene foran. Verken studenten selv eller framtidige arbeidsgivere mener at læringen slutter når det første vitnemålet er bak glass og ramme, og den første jobben er i boks. På veien til nye utfordringer, større oppgaver og høyere inntekter ligger mer og oppdatert kunnskap.

Livslang læring har blitt den vanlige veien gjennom arbeidslivet for den enkelte av oss. På samme måte kan ny kunnskap bringe oss som fellesskap videre: Nord-Norge har potensialet for større oppgaver, flere arbeidsplasser og mer verdier. Kunnskapsbaserte virksomheter kan bringe oss dit.

Ingen er uenige om at Nord-Norge er en løfterik landsdel, aller minst de som årlig selger 1,7 millioner overnattinger, eksporterer 5.000 tonn tørrfisk hvert år eller ser landsdelens oljealder starte rett utenfor deres egen stuedør. Bak dette bildet ligger det allerede store verdier, og muligheter for enda større verdier.

Hvis vi satser på kunnskapsbasert virksomhet, vil vi skape mer verdier i de tradisjonelle næringene, og vi vil se at helt nye næringer skaper nye arbeidsplasser i nord. Troms Krafts planer om havkraftverk er et godt eksempel på det første, mens de prisbelønte bedriftene Ocean Sounds i Henningsvær og Datakortet i Kirkenes to konkrete historier om det siste.

I havet utenfor Vannøya ønsker energiselskapet Troms Kraft å bygge et kraftverk som skal skape strøm av vind og bølger. Satsningen vil skape lokale arbeidsplasser og gi vertskommunen skatteinntekter. For å strekke seg videre fra vannkraft til vind- og bølgekraft, vil konsernet ta i bruk ny kunnskap.

Tidligere i år fikk tyske Heike Vester tildelt Nordland fylkes næringspris for kvinner, fordi hun startet kunnskapsbedriften Ocean Sounds. Bedriften fikk også utviklingstilskudd fra Innovasjon Norge. På en spennende måte kombinerer denne bedriften biologisk forskning, undervisning og turisme i Lofoten.

Også Datakortet i Kirkenes har fått priser for sine innovasjoner. Denne bedriften er ikke bare selv en kunnskapsbasert bedrift, men de hjelper også andre til å heve sin kompetanse gjennom et landsdekkende nettverk av 300 testsenter som gir undervisning, tester og sertifisering innenfor IKT.

Dette er bare tre konkrete eksempler på bedrifter som bruker ny kunnskap for å skape sin egen og regionens suksess. Selv om vi kunne nevnt flere eksempler, ville heller ikke en komplett liste vært lang nok. Vi har ikke vært flinke nok til å få alle gode krefter til å dra i samme retning for å realisere potensialet i Nord-Norge. Derfor samler vi nå de som produserer kunnskapen, de som skal bruke den for å skape verdier og de som skal legge til rette for en kunnskapsbasert landsdel. Det er det som skjer på AbeliaNord-konferansen i Tromsø i november.”

written by Terje Wold